Siv Mossleth (Sp): § 3 b lyder: «hvordan kostnadene skal fordeles mellom ulike typer konsesjonærer innenfor det enkelte tilsynsområde, på grunnlag av anslått tidsbruk med de ulike typene konsesjonærer.» NVE sier at de regnskapsmessige utgifter knyttet til miljøtilsyn skal fordeles likt på konsesjonærer uavhengig av tidsbruk.
Hvordan henger dette sammen, og hvordan kan det være rimelig at små aktører skal betale det samme i miljøtilsyn som store konsern samtidig som at kostnader til offentlig kontroller flyttes over til private bedrifter?
Begrunnelse
Dette spørsmålet gjelder små oppdrett av innlandsfisk som tilleggsnæring i landbruket.
Forskriften som det vises til er Forskrift om sektoravgift for dekning av kostnader til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) tilsyns- og kontrollarbeid. § 3 b lyder:
«hvordan kostnadene skal fordeles mellom ulike typer konsesjonærer innenfor det enkelte tilsynsområde, på grunnlag av anslått tidsbruk med de ulike typene konsesjonærer.»
På NVE egne sider står det at NVE sine regnskapsmessige utgifter knyttet til miljøtilsyn skal fordeles likt på konsesjonærer uavhengig av tidsbruk.
Norge skal være et enkelt land å starte og drive egen bedrift. Det er viktig å forsterke grunnlaget for arbeidsplasser over hele Norge. Landbruk og bygdenæringer som er bærekraftige som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning er viktige. Det er også viktig å sikre et jordbruk med variert bruksstruktur som er tilpasset de mer marginale områdene i distrikts-Norge.
Regjeringen vil forhåpentlig jobbe for trygg mat av topp kvalitet, biologisk mangfold og levende bygder. Det betyr selvsagt å stimulere til produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke, basert også på småskala produksjon. Da må systemene gjøre det mulig å differensiere både virkemidler og avgiftsnivå slik at også små aktører kan overleve.