Himanshu Gulati (FrP): Flere foreldre, lærere og organisasjoner har uttrykt bekymring for hvordan elever med varig og nedsatt funksjonsevne ivaretas i den nye opplæringsloven med hensyn til videregående opplæring og et 4. og 5. år. Mye tyder på at det er regionale ulikheter i praktiseringen av dette.
Kan statsråden svare på når veilederen som skal hjelpe fylkeskommunene med å utforme et godt tilbud til elever, som enten ikke har forutsetning for, eller trenger lengre tid på å oppnå studie- eller yrkeskompetanse kommer?
Begrunnelse
En del elever med funksjonshemminger trenger ekstra tid for å fullføre studie- eller yrkeskompetanse. Vi har nå vært gjennom en periode der disse elevene har søkt seg inn til 4 og 5 år. Det meldes fra ulike organisasjoner at flere fylkeskommuner bruker muligheten om ikke å innvilge et 4. og 5. år som sparetiltak grunnet anstrengt økonomi og manglende retningslinjer.
Det er derfor viktig å få avklart hvordan statsråden vurderer dette opp mot det som står på Utdanningsdirektoratets nettsider:
«Fra 1. august 2024 er det en rekke endringer i opplæringsloven som skal bidra til et mer inkluderende opplæringsløp. Retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette kalles ofte for fullføringsretten. Videre har fylkeskommunen fått plikt til å sørge for en trygg og god overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Oppfølgingstjenestens målgruppe er utvidet og gjelder nå ungdom/voksne fra 16 til 24 år.»
Videre står det i Prop. 57 L s. 310:
«Etter opplæringslova § 3-1 femte ledd har enkelte elevar rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra. Dette gjeld mellom anna elevar som har rett til spesialundervisning, og som treng ekstra tid for å kunne nå «opplæringsmåla for den enkelte.»
Spørsmålsstiller vil også vise til utdrag fra Prop. 57 L s. 312–313:
«Departementet meiner at desse moglege utfordringane ikkje bør løysast gjennom avgrensingar i lova eller gjennom formuleringar i forarbeida som set avgrensingar for retten til opplæring. Eit betre verkemiddel for å møte bekymringane til høyringsinstansane knytte til elevgruppa som ikkje kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse er å utforme retningslinjer for tilboda. Formålet med ei slik rettleiing vil ikkje vere å avgrensa retten, men å hjelpe skolar og fylkeskommunar med å lage eit godt tilbod til elevar som ikkje har føresetnad for å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Departementet tek sikte på at det blir laga ei slik rettleiing.»