Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva er til hinder for at selskaper med utenlandsk valuta som funksjonell valuta kan følge nettoprinsippet i stedet for transaksjonsprinsippet?

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg legger til grunn at representanten med «transaksjonsprinsippet» mener metoden for omregning av utenlandsk valuta til norske kroner som gjelder for skattepliktige som fører regnskap i funksjonell valuta, jf. Finansdepartementets uttalelse fra 21. april 2009 (vedlagt). Med «nettoprinsippet» legger jeg til grunn at du mener metoden som fremgår av skatteforvaltningsforskriften § 8-9-2 tredje ledd.
Det norske skattesystemet bygger på et grunnleggende prinsipp om at skattepliktige skal oppgi alle inntekter og kostnader i norske kroner. Skattepliktige som fører regnskap i norske kroner med transaksjoner og eiendeler i utenlandsk valuta, skal som et utgangspunkt omregne verdien etter kursen på ervervs- eller tidfestingstidspunktet. Dette innebærer at transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes etter valutakursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter verdsettes som regel til kursen ved regnskapsårets slutt, mens ikke-pengeposter verdsettes til historisk kurs. Eventuelle valutagevinster og -tap er som hovedregel skattepliktige.
Etter regnskapsloven § 3-4 kan regnskapspliktige enten føre årsregnskap i norske kroner eller i utenlandsk valuta, dersom regnskapspliktiges virksomhet i hovedsak er knyttet til denne («funksjonell valuta»). Skattepliktige som fører regnskap i funksjonell valuta, må etter gjeldende rett foreta en omregning til norske kroner for skatteformål. Dette er lagt til grunn i en tolkningsuttalelse fra Finansdepartementet fra 21. april 2009.
Omregningen skal etter uttalelsen skje for hvert enkelt felt i skattemeldingen. Balanseposter som ikke er pengeposter, omregnes til historisk kurs, mens pengeposter omregnes til kursen ved regnskapsårets slutt. Resultatposter omregnes som hovedregel til gjennomsnittskurs. Deretter beregnes skattepliktig inntekt på vanlig måte gjennom tallene som er rapportert i de ulike feltene i skattemeldingen.
Metoden som gjeldende rett gir anvisning på, kan medføre at det oppstår omregningsdifferanser. Slike differanser kan oppstå fordi det skattemessige omregnede resultatet ikke samsvarer med endringene i egenkapitalen i løpet av inntektsåret. Dette skyldes at pengepostene i balansen og resultatpostene omregnes med ulike valutakurser, samt at valutakursene knyttet til pengepostene i balansen kan være endret i løpet av inntektsåret. Omregningsdifferansene anses som hovedregel for skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap, og sikrer at skattemessig resultat ligger nærmest mulig opp mot det man ville fått dersom regnskapet var ført i norske kroner.
I dag har skattelovgivningen kun gjort unntak fra omregningsmetoden som beskrevet over, ved skattleggingen av eiendeler i utenlandske selskap med deltakerfastsetting og norskkontrollerte selskap hjemmehørende i lavskatteland. Dette er selskap som verken har skatte- eller regnskapsplikt til Norge. Skattepliktige med eierandeler i slike selskap, kan etter skatteforvaltningsforskriften § 8-9-2 derfor anvende et nettoprinsipp når regnskapet i det utenlandske selskapet skal omregnes til norske kroner for skatteformål. Det innebærer en omregning av den skattepliktiges andel av det skattemessige resultatet til selskapet, etter kursen ved regnskapsårets slutt. Som omtalt i Ot.prp. nr. 16 (1991–1992) pkt. 6.10, er særregelen begrunnet ut fra praktiske hensyn.
Jeg mener det er flere momenter som kan tale imot en omlegging til nettoprinsippet for skattepliktige med utenlandsk funksjonell valuta i regnskapet. En slik endring ville medføre at årets utviklinger i valutakursen mot norske kroner ikke tas hensyn til ved beregningen av skattepliktig inntekt. Skattepliktige som har mulighet til å velge mellom enten norske kroner eller utenlandsk funksjonell valuta i regnskapet, vil derfor ha en tilpasningsmulighet ved å velge valuta i regnskapet ut fra skattemessige hensyn. Omregningsmetoden ville også avvike fra prinsippet om at inntekter og kostnader skal måles i norske kroner. I praksis ville en omlegging til nettoprinsippet også medføre mer kontrollarbeid for Skatteetaten.
Det kan for øvrig legges til at det ikke er uvanlig at det kan oppstå forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier. Forskjellene skyldes at regnskaps- og skatteretten oppstiller ulike regler for tidfesting, og at reglene er utformet for å ivareta ulike hensyn og formål.
Jeg mener at metoden som følger av gjeldende rett, transaksjonsprinsippet, er den løsningen som best kan forankres i skatterettslige hensyn. Dette begrunner jeg særlig i at metoden sikrer likest mulig behandling av skattepliktige uavhengig om regnskapet er ført i norske kroner eller utenlandsk funksjonell valuta.
Mitt inntrykk er at dagens regelverk fungerer godt. Jeg legger videre til at reglene ikke stenger for at skattepliktige som fører regnskapet i utenlandsk funksjonell valuta, kan utarbeide et parallelt regnskap i norske kroner og benytte dette som grunnlag for skattemeldingen. På denne måten beskattes skattepliktige etter de alminnelige skattereglene som gjelder for de som fører regnskap i norske kroner.

Vedlegg i pdf-format