Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1313 (2024-2025)
Innlevert: 20.02.2025
Sendt: 20.02.2025
Besvart: 26.02.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Har statsråden forstått problemstillingen som reises fra næringen og vil det komme tiltak for å bedre driftsituasjonen i alle flåteledd, men også i skjevfordelingen mellom fylker for den minste flåten?

Begrunnelse

Situasjonen i torskefiskeriene er kritisk med de foreslåtte kvotereduksjonene. For inneværende år vil dette skape store utfordringer for både flåten og landindustrien og det grunn til å tro at situasjonen de nærmeste årene vil være like utfordrende.
De ropes fra den minste flåtegruppen til den største om tiltak for å avlaste de økonomiske utfordringene.
For den minste gruppen oppleves det en skjevfordeling i inntektsgrunnlaget mellom spesielt Finnmark (samiske områder) og resten av landet, ved at torskekvotene er større og dernest ved at de har tilgang til kongekrabbefiske. Dette kan utgjøre så mye som 900 000 – 1 000 000 kroner pr fartøy.
Uavhengig av lengdegruppe, må det legges til rette for fleksible driftsløsninger. Dette innebærer blant annet:
• Tillatelse til å samordne drift av flere kvotebåter (samfiske), der ett eller flere fartøy kan settes i opplag i ett eller to år.
• Etablering av ordninger for sammenslåing av kvoter innenfor samme lengdegruppe.

Disse grepene vil bedre driftsituasjonen får flåteleddet, men vil også gi en miljøgevinst ved at færre båter deltar i fiske på små kvoter.
Det haster med å få disse tiltakene på plass. Flere fiskebåteiere har allerede søkt om å leie ut restkvoter for 2024 og 2025 mot å legge fartøy i opplag, men har fått avslag.
Det er allerede en betydelig overkapasitet i fangstleddet, og denne forsterkes ytterligere med de kommende kvotereduksjonene. Det er derfor avgjørende å innføre fleksible ordninger som midlertidig tilpasser kapasiteten til det tilgjengelige kvotegrunnlaget.
Statsråden var selv til stede på årsmøtet i Fiskebåt og hørte bekymringene, og således så bør det allerede ha gitt tanker om at noe tiltak må komme på plass raskt.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Representanten har rett i at fiskerinæringen står overfor en utfordrende periode med nedad-gående kvoter for flere av de kommersielt viktigste fiskebestandene, som torsk, hyse, sei, blåkveite og makrell. Vi er nødt til å ha en bærekraftig fiskeriforvaltning som tar hensyn til bestandsnedgangen gjennom lavere kvoter.
Jeg kan forsikre representanten om at jeg er i løpende kontakt med næringen og godt kjent med den krevende situasjonen. I fiskeriforvaltningen arbeider vi kontinuerlig med dette sakskomplekset, og jeg har ved gjentatte anledninger oppfordret representanter for næringen til å komme med forslag til mulige tiltak. Flere tiltak er gjennomført, og flere vil bli vurdert.
For eksempel har vi bevilget 500 millioner kroner til CO₂-kompensasjonsordningen i 2025, og vi har gjeninnført lineegnetilskuddet. Vi vurderer også fortløpende tiltak på reguleringssiden.
Jeg oppfatter at representanten er særlig opptatt av ulike former for driftsordninger, sammen-slåingsordninger osv. som skal gjøre det mulig å samle større kvotegrunnlag på enkeltfartøy enn dagens regelverk åpner for. Dette er problemstillinger vi ser på, og jeg er tilfreds med at vi allerede har fått på plass en særlig kvoteordning (id-kvoteordning) for den minste gruppen i fisket etter torsk, hyse og sei med virkning fra 1. januar 2025, i tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling. Denne ordningen gir fartøyeier mulighet til å samle et større kvotegrunnlag på det enkelte fartøyet på en mer varig basis enn tidligere ordninger har åpnet for.
Jeg har også videreført den midlertidige kvotesamarbeidsordningen for den minste gruppen i fisket etter makrell og innført tilsvarende ordning i fisket etter nordsjøsild og nvg-sild med virkning fra 1. januar 2025, i påvente av at vi i løpet av 2025 får utredet en permanent særlig kvoteordning (id-kvoteordning) for den minste gruppen i pelagisk sektor.
Jeg har derimot ikke funnet grunn til å gå videre med et forslag som Norges Fiskarlag og Sjømat Norge fremmet i fjor, om å etablere en midlertidig driftsordning i hvitfisksektoren, både i havfiskeflåten og kystfiskeflåten over 11 meter hjemmelslengde. Saken møtte stor motstand på reguleringsmøtet i november 2024, og forslaget har potensielt så store kon-sekvenser for strukturen i fiskeflåten og verdikjeden og for sentrale fiskeripolitiske målsettinger at det ikke kan gjennomføres uten grundigere utredning og påfølgende alminnelig høring. Det er her viktig å ha med seg Riksrevisjonens kritikk mot mangelfulle konsekvens-utredninger av tidligere regjeringers tiltak av betydning for fiskeflåtens struktur, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019–2020).
Så har jeg merket meg synspunktene på Fiskebåts årsmøte om midlertidige driftsordninger. Jeg vil vurdere eventuelle forslag fra Fiskebåt når de kommer på mitt bord, på samme måte som jeg vurderer forslag fra andre berørte aktører i næringen. Samtidig er det viktig å under-streke at det ikke kan bli aktuelt med en rask gjennomføring av forslag som åpner for å samle flere kvoter på fartøy i fartøygrupper som allerede er omfattet av strukturkvoteordningene med tilhørende kvotetak. Slike tiltak har potensielt stor betydning for strukturen i fiskeflåten og kan derfor ikke gjennomføres uten grundige konsekvensvurderinger og alminnelig høring.
Representanten problematiserer videre at torskekvoten for den minste gruppen er større i Finnmark enn i andre deler av landet, og at den minste fartøygruppen i Finnmark har inntekt fra fangst av kongekrabbe. Jeg antar at representanten her sikter til kystfiskeordningen for torsk som gir en større kvote i åpen gruppe til fartøy eid av personer bosatt i Finnmark og deler av Troms og Nordland, og til at bare fartøy eid av personer bosatt i Finnmark kan delta i åpen gruppe for fangst av kongekrabbe.
Formålet med kystfiskeordningen for torsk er å bidra til å styrke næringsgrunnlaget for de minste fartøyene i samiske kyst- og fjordområder og i andre utsatte samfunn. Denne kvoten er av avgjørende betydning for å opprettholde lokal og kystnær aktivitet og er bredt forankret i Stortinget, senest behandlet i forbindelse med Meld. St. 7 (2023-2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.
Formålet med bostedskravet i åpen gruppe for fangst av kongekrabbe er å sikre at det er de lokale fartøyeierne som nyter godt av inntektene fra fangsten, fordi det er de som er direkte rammet av kongekrabbens utbredelse langs kysten i Finnmark.
Det er denne regjeringens politikk at både kystfiskeordningen for torsk og bostedskravet for fangst av kongekrabbe skal videreføres i tråd med det som er lagt til grunn av Stortinget. Finnmark er svært hardt rammet av kvotenedgangen. Det er derfor ekstra viktig at vi hegner om slike ordninger som er så viktige for å sikre lokalt og kystnært fiske i denne delen av landet vårt.