Begrunnelse

Situasjonen i torskefiskeriene er kritisk med de foreslåtte kvotereduksjonene. For inneværende år vil dette skape store utfordringer for både flåten og landindustrien og det grunn til å tro at situasjonen de nærmeste årene vil være like utfordrende.

De ropes fra den minste flåtegruppen til den største om tiltak for å avlaste de økonomiske utfordringene.

For den minste gruppen oppleves det en skjevfordeling i inntektsgrunnlaget mellom spesielt Finnmark (samiske områder) og resten av landet, ved at torskekvotene er større og dernest ved at de har tilgang til kongekrabbefiske. Dette kan utgjøre så mye som 900 000 – 1 000 000 kroner pr fartøy.

Uavhengig av lengdegruppe, må det legges til rette for fleksible driftsløsninger. Dette innebærer blant annet:
• Tillatelse til å samordne drift av flere kvotebåter (samfiske), der ett eller flere fartøy kan settes i opplag i ett eller to år.
• Etablering av ordninger for sammenslåing av kvoter innenfor samme lengdegruppe.

Disse grepene vil bedre driftsituasjonen får flåteleddet, men vil også gi en miljøgevinst ved at færre båter deltar i fiske på små kvoter.

Det haster med å få disse tiltakene på plass. Flere fiskebåteiere har allerede søkt om å leie ut restkvoter for 2024 og 2025 mot å legge fartøy i opplag, men har fått avslag.

Det er allerede en betydelig overkapasitet i fangstleddet, og denne forsterkes ytterligere med de kommende kvotereduksjonene. Det er derfor avgjørende å innføre fleksible ordninger som midlertidig tilpasser kapasiteten til det tilgjengelige kvotegrunnlaget.

Statsråden var selv til stede på årsmøtet i Fiskebåt og hørte bekymringene, og således så bør det allerede ha gitt tanker om at noe tiltak må komme på plass raskt.