Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1312 (2024-2025)
Innlevert: 20.02.2025
Sendt: 20.02.2025
Besvart: 28.02.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Vil statsråden ta initiativ til at marineoffiserene som tjenestegjorde på vegne av Norge i Etiopia i perioden 1955 til 1965 får en medalje som anerkjennelse for sin innsats?

Begrunnelse

Fra 1955 og ti år fremover tjenestegjorde en rekke norske marineoffiserer for den etiopiske keiseren Haile Selassie. Keiseren hadde bedt Norge om hjelp til å bygge opp den etiopiske marinen. Blant ledelsen i det norske Sjøforsvaret var det lite interesse for dette, antagelig på grunn av behovet for å bygge opp det norske Sjøforsvaret. Keiseren fikk like vel den norske regjeringen til å si ja til dette engasjementet.
Denne delen av vår historie har fått lite oppmerksomhet.
De norske marineoffiserene var med på å etablere en sjøkrigsskole, sjømilitært korps, marinebase med marinekommando og til fartøysanskaffelser for det afrikanske landet. De gjorde tjeneste i etiopiske uniformer, var lønnet av Etiopia og hadde militære sjefsstillinger med kommando over etiopiske soldater.
Etter den andre verdenskrig er det opprettet en rekke medaljer som er en annerkjennelse fra den norske stat til våre soldater som har tjenestegjort for Norge ute i verden. Så vidt vites er ikke de norske offiserene som gjorde tjeneste i Etiopia på vegne av den norske stat gitt denne anerkjennelsen.
Noe av det som gjør denne saken ekstra spesiell, er at Keiseren viste sin takknemlighet til Norge ved å donere 200 000 kroner som et bidrag til oppbygging av krigsinvalidehjemmet på Bæreia. Et relieff av keiser Haile Selassie ved siden av det etiopiske flagget henger den dag i dag på veteransenteret. Offiserene og familiene som reiste ut la ned en innsats med verdi for veteraner og Forsvaret selv i dag.
Offiserene forpliktet seg til å tjenestegjøre i 3-4 år. De fikk ta med sine familier. Noen av deres barn ble født i Etiopia, og blant barna var det enkelte som døde. De ble begravet i Etiopia. Tjenesten ble med andre ord særdeles spesiell for mange av dem.
Det er i år 70 år siden de første norske offiserene reiste til Etiopia. Det kan være på sin plass å gi denne anerkjennelsen før det blir for sent.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Internasjonalt forsvarssamarbeid har vært et viktig anliggende for Norge siden andre verdenskrig. Samarbeidet i internasjonale organisasjoner og bilateralt med partnerland, bidrar til økt forsvarsevne. Vi er avhengige av dyktige og motiverte kvinner og menn for å kunne bidra i flernasjonalt samarbeid ute og hjemme. Blant de mange norske militære som har tjenestegjort utenlands i etterkrigstiden, finner vi dem som i årene 1955 til 1965 deltok i oppbyggingen av sjøforsvaret i Etiopia. Keiserriket Etiopia hadde behov for sjømilitær ekspertise, og det kunne norske offiserer og befal fra Marinen levere. Deres innsats fortjener anerkjennelse og respekt. Bidraget til oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen er imidlertid ikke tjeneste som kvalifiserer for tildeling av norske militære dekorasjoner. Dette forringer ikke betydningen av deres innsats. Norges evne til å delta i internasjonalt forsvarssamarbeid er avhengig av mennesker med evne og vilje til å bidra som dem.