Begrunnelse

I mange lavinntektsfamilier bor voksne barn hjemme fordi de enten studerer eller ikke har økonomi til å etablere seg på egen hånd. Mange ønsker å bidra økonomisk for å lette byrden for foreldrene, men dagens regelverk gjør at selv beskjedne inntekter fra unge voksne kan føre til at familien mister bostøtte eller sosialhjelp. Dette kan skape en situasjon der unge enten må unngå å jobbe eller flytte ut tidligere enn de ellers ville gjort, til tross for at de fortsatt har behov for støtte og trygghet hjemme.
I en konkret sak jeg har fått henvendelse om bor to voksne sønner hjemme hos sine uføretrygdede foreldre og ønsker å jobbe for å forsørge seg selv. Når eldste sønn fikk lønn denne måneden, mistet familien bostøtten, noe som i praksis straffer initiativ til arbeid.
I denne saken har NAV hatt samtaler med de voksne barna om at det er vanlig i Norge å flytte ut hjemmefra når man blir voksen. Det er imidlertid merkelig at unge mennesker skal oppfordres av staten til å flytte hjemmefra, ikke fordi det nødvendigvis er det beste for dem eller deres familie, men fordi det løser et økonomisk problem som staten selv har skapt gjennom regelverket. Når inntekten deres fører til at foreldrene mister støtte, settes familier i en vanskelig situasjon der de enten må skilles ad for å beholde økonomisk trygghet eller fortsette å bo sammen under stadig dårligere økonomiske vilkår. Dette kan oppleves urimelig og skape en fattigdomsfelle der lavinntektsfamilier straffes for at familiemedlemmer forsøker å forsørge seg selv.