Skriftlig spørsmål fra Gro-Anita Mykjåland (Sp) til energiministeren

Dokument nr. 15:1297 (2024-2025)
Innlevert: 18.02.2025
Sendt: 19.02.2025
Besvart: 27.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Gro-Anita Mykjåland (Sp)

Spørsmål

Gro-Anita Mykjåland (Sp): Vil en vridning til høyere nettleie for kraftprodusentene og lavere nettleie for forbrukskundene alt annet likt kunne redusere krafteksporten og/eller totale strøm- og nettleiekostnadene for en strømkunde i Norge?

Begrunnelse

Kraftprodusentene har lavere nettleie enn forbrukskundene. I Norge er forholdet ca. 30/70, mens det i Sverige er ca. 40/60, ifølge Statnett. Senterpartiet er opptatt av at norsk kraft skal komme folk og næringsliv i Norge til gode. I de tilfeller kraft går til eksport er det rimelig at denne eksporten belastes med en andel av kostnadene for sentralnettet og systemdriften som ikke er lavere enn for kraft som benyttes innenlands. I den grad kraft som går til eksport i dag i praksis belastes med en mindre relativ andel av system- og sentralnettkostnadene enn kraft som brukes innenlands, bør dette endres. Det legges til grunn at kostnadene og inntektene ved å drifte selve utenlandsforbindelsene (inkl. flaskehalsinntekter) holdes utenom dette på samme måte som kostnadene til regional- og lokalnettet. Det vises for øvrig til at Statnett har uttalt at "det [kan] være grunn til å anta at samlede negative samfunnsøkonomiske effekter av tariffene ville vært lavere med en mer balansert kostnadsfordeling mellom produksjon og forbruk".

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av å gi folk og bedrifter større trygghet i møte med økte og svingende strømkostnader. I 2022 innførte vi blant annet en ordning hvor flaskehalsinntekter kan brukes til å holde nettleien nede i områder med høy strømpris. Dette har kommet nettkundene til gode gjennom lavere nettleie.
Vi skal legge til rette for investeringer i strømnettet som sikrer forsyningssikkerhet og verdiskaping i hele landet, men det er samtidig viktig at vi sørger for at nettleien ikke blir unødvendig høy i en tid hvor det skal gjennomføres store investeringer i nettet.
Nettselskapenes inntekter er strengt regulert og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter årlig en tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap. Inntektsreguleringen skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien ikke blir høyere enn nødvendig. Det er nettselskapene selv som fastsetter tariffene innenfor tillatt inntekt og de overordnede prinsippene for tariffering bestemt av myndighetene. Den samlede tarifferingen til nettselskapet er gitt av inntektsrammen. Dersom noen skal betale mindre, må andre betale mer.
Kraftprodusentene tarifferes på grunnlag av hvor mye kraft de leverer inn til strømnettet. Nivået på innmatingstariffen er regulert av EU-forordning 838/2010 (ITC-forordningen) og har et tak på 1,2 euro per MWh. I tillegg kan nettselskapet/Statnett få dekket kostnader knyttet til nettap og systemdrift gjennom tariffering av kraftprodusentene.
Kraftprisene bestemmes i et komplekst samspill mellom mange faktorer. Høyere innmatingstariff for kraftprodusentene, vil alt annet likt, øke kraftprodusentenes produksjonskostnader, men hvordan det i ulike situasjoner vil kunne påvirke produsentenes vanndisponering og dermed kraftprisene i markedet er usikkert.
Siden en eventuell tarifføkning vil være den samme over året og i ulike deler av landet vil det trolig påvirke produsentene likt, og øke produsentenes kostnad for å tilby kraft inn i markedet. På den annen side kan det være forskjeller i hvordan det påvirker uregulerbar produksjon, som uansett må produsere når værforholdene tilsier det, og regulerbar produksjon, der produsenten kan flytte vann mellom ulike perioder.
For de uregulerbare produsentene vil økte produksjonskostnader kunne føre til at de i perioder med svært lave priser velger å la produksjon gå tapt, for eksempel ved å la vann gå forbi turbinene. For de regulerbare produsentene som kan spare på vannet vil vanndisponering avhenger av mange variabler hvor tariffer bare er en liten del, og den isolerte effekten av økte tariffer er derfor vanskelig å anslå. Vi kan ikke utelukke at økte produksjonskostnader også kan gi utslag i vannverdiene.
Uansett vil økte produksjonskostnader svekke lønnsomheten av nye investeringer, og vil kunne påvirke produsentenes evne og vilje til å investere i ny kraftproduksjon, spesielt vil dette gjelde prosjekter som i utgangspunktet har marginal lønnsomhet.