Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1358 (2024-2025)
Innlevert: 18.02.2025
Sendt: 24.02.2025
Besvart: 28.02.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Når vil regjeringen oversende lovbehandlingen av endringer i krisesenterloven til Stortinget for behandling?

Begrunnelse

Forslag til endringer i krisesenterloven ble sendt på høring 14. juni 2024, med høringsfrist 16. september. Til tross for at det nå har gått flere måneder siden høringsfristen utløp, er det fortsatt uklart når Stortinget vil få forslaget til behandling. Denne usikkerheten skaper bekymring blant de som er avhengige av et godt krisesentertilbud, og det er derfor viktig å få en avklaring på når saken vil bli behandlet i Stortinget. En rask behandling kan bidra til å forbedre situasjonen for mange utsatte grupper.
Krisesenterloven, som ble vedtatt i 2009, har vært et viktig verktøy for å sikre beskyttelse og støtte til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Imidlertid har det de siste årene blitt avdekket flere utfordringer knyttet til krisesentertilbudet. Blant annet har Europarådet og Riksrevisjonen påpekt mangler i tilbudet, spesielt når det gjelder geografisk spredning og tilgjengelighet for sårbare grupper. Årlig bor det rundt 1 500 barn på krisesenter i Norge. Mange bor på sentrene over lengre tid, noen i over ett år og lenger. I rapporten "Barn med erfaring fra krisesenter forteller" har Redd Barna kartlagt barns erfaringer fra opphold på krisesenter. Avstand til sentrene, lav bemanning og manglende tilstedeværelse på natten, er noen av utfordringene barna har fortalt om. Det er store forskjeller i krisesentertilbudet i kommuner, og tilbudet barna mottar er dermed svært varierende. Flere steder trengs det mer ressurser og barna selv ønsker seg flere ansatte og bedre tilrettelegging for barn og unge.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Krisesentertilbudet er en viktig kommunal tjeneste for de kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet gir både støtte og beskyttelses, og har også en viktig funksjon i å forebygge partnerdrap og gjentakelse av vold. Som representanten viser til, har forslag til endringer i krisesenterloven vært på offentlig høring. Departementet følger nå opp høringen, og jeg tar sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget vårsesjonen 2025.
Når det gjelder barn som oppholder seg på krisesenter, deler jeg stortingsrepresentantens bekymringer. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, folkehelseproblem og grov kriminalitet. Barn som lever med vold i hjemmet, er i en sårbar situasjon og trenger vår oppmerksomhet. De aller fleste barn har det trygt og godt når de første kommer seg til krisesenter med en forelder. Dette kommer fram både i rapporten fra Redd Barna, som stortingsrepresentanten nevner i spørsmålet sitt, og av annen forskning om barn på krisesenter. Krisesenterstatistikken viser også at 90 prosent av krisesentre hadde i 2023 egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn. Det er likevel uheldig at det er så store variasjoner i tilbudet, og at noen barn opplever at de ikke får den hjelpen de trenger. Det er imidlertid ikke alle utfordringer i krisesentertilbudet som kan løses med lovendringer. Det kommer tydelig fram i krisesenterloven at kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal også sørge for at barn får oppfylt sine rettigheter, jf. § 3. Det er kommunene som har ansvar for å sikre kvalitet i krisesentertilbudet slik at voldsutsatte barn får god oppfølging og mulighet til å reetablere seg i trygge og gode liv.