Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1288 (2024-2025)
Innlevert: 18.02.2025
Sendt: 18.02.2025
Besvart: 21.02.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren forklare kvifor eg som stortingsrepresentant ikkje har fått innsyn i dette talmaterialet frå Statens vegvesen region midt ang. Romsdalsaksen kontra Møreaksen, der statsråden nektar meg innsyn medan media får dette, og som no syner at Statens vegvesen region Vest sine ekspertvurderinger vart auka med heile 7,7 milliard kr, som kan sjå ut til å vere direkte manipulering av tall, og kan statsråden forklare kva konsekvenser dette får for Statens vegvesen region midt (-minner statsråden om grunnlovens § 82)?

Begrunnelse

Etter mange innsynskrav i berekningsgrunnlaget til Statens vegvesen region midt ang. Romsdalsaksen kontra Møreaksen, lukkast det til slutt media å få dette fram.
Det som blir avdekt her kan vere direkte svindel av Statens vegvesen region midt, der denne etaten i lang tid har framstått som eit NYTT POLITISK parti for bygging av Møreaksen.
Ekspertene i Statens vegvesen region Vest summerte bruene på Romsdalsaksen til 16,3 milliarder kroner. Da region STVV region Midt i Molde var ferdig med kvalitetssikringen, hadde regningen for Romsdalsaksen vokst til 24 milliarder kroner.
Det viser innsyn Tidens Krav nå har fått i tallene, fem år etter at utredningen ble gjort.
- Kostnadsanslaget man fikk fra flytebruekspertene ble altfor billig for utrederne i Molde. Derfor plusset de på 7,7 milliarder kroner for å gjøre Romsdalsaksen dyrere enn Møreaksen, mener daglig leder i Romsdalsaksen AS.
- For oss har dette hele veien vært en varslingssak, men det er ingen som vil ta tak i hvordan denne etaten får holde på, konstaterer han.
Det var i 2019 Statens vegvesen region Midt i Molde fikk i oppdrag å lage en sammenlignende utredning av Møreaksen og Romsdalsaksen. Kostnaden for Romsdalsaksen ble her vurdert til 24 milliarder kroner, skyhøyt over de beregningene Romsdalsaksen selv hadde fått gjort. I 2021 gjorde derfor selskapet flere forsøk på å få innsyn i hvordan utrederne i Molde hadde regnet.
"Men region Midt nektet å vise kortene".
En klage til Sivilombudet ble avvist med at ombudet ikke hadde kompetanse til å behandle saken, og i januar 2022 avslo også samferdselsministeren å gi innsyn med samme begrunnelse på spørsmål fra Frank Sve (Frp) i Stortinget.
- Statens vegvesen nekter innsyn, media og andre parter får ikke innsyn, fylkestinget får ikke innsyn, og nå nekter altså Samferdselsministeren innsyn til en stortingsrepresentant. Hvem kan da drive tilsyn med Statens vegvesen i denne saken, spurte underteikna.
At ein statleg etat nektar innsyn, og blir også gjenntatt av Statsråden, og er svært alvorleg når innsyn no viser at tallgrunnlaget i ei svært betent sak i Møre og Romsdal med svært stort folkeleg engasjement, tydeleg ser ut til å kunne vere "trikksa" med tallgrunnlag, for å favorisere Møreaksen.
-Viser her til grunnlovens § 82, som viser alvoret i saka.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Eg har svart liknande skrifteleg spørsmål frå representant Sve tidlegare. Eg visar til svar på skriftleg spørsmål nr. 882 av 19. januar 2022, nr. 1026 av 31. januar 2022, nr. 1127 av 11. februar 2022, nr. 2056 av 4. mai 2023 og 9. mai 2023.
Det har vore fleire utgreiingar av ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden. Prosjektet E39 Ålesund–Molde ligg i utviklingsportefølja i Nasjonal transportplan 2025–2036.
Som representanten visar til er det tidlegare søkt om innsyn. Det ble då bedt om innsyn i einingsprisar nytta for berekning av kostnadar for dei ulike løysingane som var utgreidd i 2019. Statens vegvesen har gitt avslag på dette. Grunngjevinga har vore det offentlege sin forhandlingsposisjon, jf. offentleglova § 23-1.
Statens vegvesen vurderer at einingsprisane som er nytta for bruene over Romsdalsfjorden fortsett er aktuelle for det offentlege sin forhandlingsposisjon. Sivilombodet har handsama og ikkje funne grunn til å overprøve det faglege skjønnet som Statens vegvesen har brukt i denne saka.
Eg er informert om at Tidens Krav har bedt om innsyn i kostnadar per bru og fått innsyn i det. Einingsprisar er noko anna enn kostnadar for heile konstruksjonar. Det er altså ikkje dei same opplysningane som det tidlegare er gitt avslag på innsyn i. Statens vegvesen har gjort ei vurdering av det nye innsynskravet og vurdert at det kan gis utan å svekke statens forhandlingsposisjon.
Kostnadene for eit vegprosjekt inkluderer meir enn berre kostnadene til bru. Tidens Krav har fått innsyn i kostnader per bru. Det er naturleg at totalkostnaden som er berekna for prosjektet er høgre når ein inkluderer veg i dagen, enn kostnaden for bruene aleine.
Statens vegvesen har i rapporten frå 2019 vist kva for løysingar som inngår i dei alternativa som er utgreidd. Rapporten frå 2019 med vedlegg er offentlig tilgjengelig på Vegvesenets nettsider.
Statens vegvesen har opplyst at kostnadene for ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden i rapporten frå 2019 er berekna som for alle andre større vegprosjekt, jf. Vegvesenet si handbok R764 Anslagsmetoden.