Skriftlig spørsmål fra Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1285 (2024-2025)
Innlevert: 17.02.2025
Sendt: 18.02.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 04.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp)

Spørsmål

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp): I Norge har vi gode systemer for digital håndtering av helsedata, skattedata og andre sensitive data. Dette er ikke tilfelle når nordmenn dør i utlandet. Da må alle personlige opplysninger i form av fødselsattest og dødsattest sendes fysisk pr post, noe som i sum kan ta mange uker.
Deler statsråden forståelsen av at dette kan være er en belastning for de etterlatte, og hvordan vil statsråden ta initiativ til at det blir mulig med digital behandling av fødselsattest og dødsattest?

Begrunnelse

I dag blir dødsfall hos nordmenn som går bort i utlandet ikke registrert hos norske myndigheter før flere uker etter dødsfallet. Dette er en stor belastning for de etterlatte.
Dette skyldes at den originale fødselsattesten først må sendes fysisk per post fra Skatteetaten til den norske ambassaden i utlandet. Deretter må dødsattesten sendes fra den norske ambassaden i det respektive landet tilbake til Norge fysisk per post, noe som tar tid.
Forsinket registrering av dødsfallet kan både skape økonomiske utfordringer og forlenge sorgperioden for de etterlatte.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Når en norsk statsborger dør i utlandet, registrerer Skatteetaten dette i Folkeregisteret på grunnlag av melding fra norsk utenriksstasjon (ambassade/generalkonsulat). Registreringen i Folkeregisteret skjer fortløpende, med kort saksbehandlingstid, og opplysningen deles umiddelbart digitalt med brukerne av registeret. Det kan imidlertid være forhold i landet der dødsattesten skal utstedes som gjør at det kan ta tid før utenriksstasjonen mottar denne, f.eks. hvis det skal gjennomføres politietterforskning eller andre undersøkelser før dødsårsaken kan fastsettes. Det er en internasjonal gjensidig forpliktelse for de enkelte lands myndigheter om å underrette hverandres diplomatiske stasjoner om at et annet lands statsborger dør i landet. Når norske statsborgere dør i utlandet, er prosedyren at myndighetene i landet der dødsfallet skjer, skal melde dette til norsk utenriksstasjon (ambassaden/konsulat). Deretter sender utenriksstasjonen melding om dødsfall i fysisk post videre til Skatteetaten, slik at det blir registrert i Folkeregisteret. Denne manuelle prosessen påvirker hvor raskt melding om dødsfall blir registrert i Folkeregisteret. Jeg vil sammen med Utenriksdepartementet vurdere om denne prosessen for registrering av dødsfall som finner sted i utlandet, kan forbedres.
Det er ikke korrekt at Skatteetaten må sende fødselsattest til den norske utenriksstasjonen før utenriksstasjonen kan sende melding om dødsfallet til Skatteetaten. Det forekommer imidlertid at etaten ikke mottar melding om dødsfall fra utenriksstasjon på norsk avdød statsborger, og at etterlatte purrer på folkeregistermyndigheten og fremlegger dødsattest eller lignende dokumentasjon fra landet hvor dødsfallet har funnet sted. I en slik situasjon sender folkeregistermyndigheten en forespørsel til ansvarlig norsk utenriksstasjon for å få bekreftelse/melding om dødsfallet.