Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1283 (2024-2025)
Innlevert: 17.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Besvart: 26.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil finansministeren ta initiativ til å følge Arbeiderpartiets eget partiprogram og gjenoppta arbeidet med veiprising, som en mer rettferdig og fremtidsrettet modell for brukerbetaling for vei?

Begrunnelse

Veiprising har lenge vært diskutert som en mer rettferdig og kostnadseffektiv modell for finansiering av vei enn dagens bompengesystem. Veiprising kan bidra til mer målrettet trafikkstyring, redusere køer og kutte administrasjonskostnader sammenlignet med bompenger, der innkrevingskostnadene kan være høye.
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere flere ganger uttalt seg positivt til konseptet, og Arbeiderpartiet har programfestet at de er for å utrede veiprising videre. Likevel skrotet daværende Finansminister Trygve Slagsvold Vedum videre utredning av veiprising i et VG-intervju i oktober 2024. (Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift), til tross for gode erfaringer fra et prøveprosjekt i Trondheim. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Arbeiderpartiet nå en historisk mulighet til å gi byene et større handlingsrom til å utvikle et mer rettferdig bompengesystem, som også er bra for klima og i større grad kan styre trafikken. Blant annet har Byrådet i Oslo ønsker å være en testkommune, og oppfordret regjeringen til å gjenoppta arbeidet med veiprising.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Vi har i dag to virkemidler som begge i praksis priser bruk av vei. Det omfatter veibruksavgiften på drivstoff og bompenger.
Veibruksavgiften på drivstoff er en særavgift under Finansdepartementet. Veibruksavgiften gir inntekter til statskassen, men skal også prise eksterne kostnader ved bruk av vei, slik som ulykker, kø, støy og veislitasje.
Bompenger er trafikantbetaling som hører innunder Samferdselsdepartementet. Bompenger skal først og fremst finansiere konkrete utbyggingstiltak på vei og innenfor skinnegående kollektiv. Bompenger kan også brukes til driftstiltak innenfor kollektivtransport i byområder. I byområdene kan bompenger også brukes som trafikkregulerende virkemiddel ved at det er åpnet opp for et mer fleksibelt takstsystem med tids- og miljødifferensierte takster, jf. veglova § 27 annet ledd.
I Arbeiderpartiets partiprogram for 2021-2025 står det at:

«Arbeiderpartiet vil (…) innrette avgiftssystemet slik at det er rettferdig og bidrar til kutt i utslipp av klimagasser, og utrede hvorvidt veiprising kan erstatte bompenger som et bidrag til dette.»

I Hurdalsplattformen står det at:

«Regjeringen vil (…) innrette avgiftssystemet slik at det er rettferdig og bidrar til kutt i utslipp av klimagasser, og utrede løsninger som kan erstatte bompenger i fremtiden.»

Dette er fulgt opp.
Skatteetaten og Statens vegvesen har på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet gjennomført konseptvalgutredning (KVU) for veibruksavgift og bompenger. I KVUen vurderes ulike konsept for fremtidig system for fastsettelse og innkreving av veibruks-avgift og bompenger, herunder et posisjonsbasert konsept som tillater avanserte prismodeller. KVUen har vært på offentlig høring og har vært gjennom ekstern kvalitetssikring.
I Prop. 1 LS (2024-2025) Skatter og avgifter 2025 og Prop. 1 S (2024-2025) for Samferdselsdepartementet ble det varslet at Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke ville gå videre med prosjektet nå.
I Prop. 1 S (2024-2025) for Samferdselsdepartementet ble det imidlertid varslet at regjeringen legger opp til å arbeide videre med å videreutvikle bompengefinansieringen i tråd med Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024). Det utelukker ikke at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å gjenoppta arbeidet med å videreutvikle veibruksavgiften.