Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1282 (2024-2025)
Innlevert: 17.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 24.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvordan vurderer statsråden den bekymringsfulle nedgangen i antall patentsøknader siden 2021, og hvilke konkrete tiltak planlegger regjeringen for å snu denne negative trenden som kan true vår posisjon som kunnskapsnasjon?

Begrunnelse

For tredje året på rad går antall patentsøknader ned, siden 2021 har antallet søknader sunket 21%. Den pågående nedgangen i antall patentsøknader i Norge representerer en betydelig utfordring for vår nasjonale innovasjonsevne og konkurransekraft. Denne utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv og vår posisjon som kunnskapsnasjon av flere grunner:
Reduserte patentsøknader svekker bedriftenes muligheter til å beskytte sine innovasjoner, noe som direkte påvirker deres investeringsvilje i forskning og utvikling. Dette kan føre til at verdifull kompetanse forsvinner til andre land med sterkere innovasjonsmiljøer. Videre kan det svekke vår attraktivitet som partner i internasjonale forskningssamarbeid, hvor patentrettigheter ofte spiller en avgjørende rolle.
Norge har tradisjonelt hatt sterke forskningsmiljøer og høy innovasjonstakt innen sentrale næringer som energi, havbruk og teknologi. En nedadgående trend i patentsøknader kan indikere at vi er i ferd med å tape terreng i den globale konkurransesituasjonen. Dette er særlig bekymringsfullt i en tid der teknologisk utvikling og innovasjon er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer og sikre bærekraftig verdiskaping.
Det er derfor avgjørende å få klarhet i hvilke grep regjeringen vil ta for å snu denne utviklingen og styrke norsk innovasjonskraft.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Patenter er privatrettslige rettigheter. Oppfinnere av ny teknologi må dermed selv vurdere om det er kommersielt hensiktsmessig å søke om patent på en oppfinnelse. Nytten må veies opp mot kostnadene som er forbundet med patentering, og andre alternativer for beskyttelse som f.eks. hemmelighold. Disse vurderingene må gjøres i det enkelte tilfellet av oppfinnerne og bedriften eller institusjonen de er ansatt i.
I likhet med stortingsrepresentanten har jeg merket meg at det har vært en nedgang i antall patentsøknader til Patentstyret fra norske virksomheter på ti prosent fra 2023 til 2024, og en generell reduksjon i søknadsinngangen siden 2021. Det er ikke et mål i seg selv at antallet patentsøknader til Patentstyret skal være høyest mulig. Samtidig benyttes ofte antall patentsøknader som én av flere indikatorer på et lands innovasjonsevne, og jeg vil fortsatt følge med på søknadstallene fremover og se dem i sammenheng med andre utviklingstrekk i næringslivet.
En bevisst holdning til identifisering, sikring og bruk av patenter og andre industrielle rettigheter kan bidra til å sikre lønnsomheten ved nye investeringer. Vi har flere virkemidler som kan bidra til å øke næringslivets kompetanse og bevissthet på dette området. Patentstyret og Innovasjon Norge har et bredt tilbud av veilednings- og kompetansetjenester rettet mot norske bedrifter. Norges forskningsråd gir støtte til kommersialiseringsprosjekter, blant annet til patentering. Virkemidlene har ikke ensidige målsettinger om å sørge for flest mulig patentsøknader, men skal bidra til at kvalifiserte teknologiske nyvinninger patenteres når det er kommersielt hensiktsmessig.
Jeg er opptatt av at legge til rette for at næringslivet skal kunne utnytte sine immaterielle verdier på best mulig måte, og vil derfor fortsette å følge med på utviklingen i antall patentsøknader og følge opp dette temaet i styringsdialogen med Patentstyret.