Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1245 (2024-2025)
Innlevert: 17.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Det jobbes nå med renseanlegg rundt Oslofjorden i henhold til krav om rensing av nitrogen innen 2027. Dette er et viktig krav som må ligge fast. Noen steder kan kravet innebære at løsninger som på lang sikt kunne vært rasjonelle med tanke på naturinngrep, utslipp og kostnader må velges bort. Det er likevel mulig at midlertidige tiltak kan bøte på dette.
Vil regjeringen bidra til å kartlegge og støtte midlertidige tiltak som sikrer at fristene for nitrogenrensing innfris samtidig som de beste renseløsningene realiseres?

Begrunnelse

Et eksempel på dette er utvidelse av renseanlegget i Fuglevik i Moss der et mulig fellesanlegg på Tofte kan være et bedre alternativ. En utvidelse av anlegget på Fuglevik kan, etter det vi er kjent med, innebære både naturinngrep, store kostnader og renseløsninger som er dårligere enn hva som er mulig å realisere i et større anlegg. Et eventuelt større anlegg som vurderes etablert på Tofte vil imidlertid ikke stå ferdig innen tidsfristen i 2027. Det er uklart for oss om midlertidig løsninger er realiserbare og vi ønsker derfor å høre statsrådens vurdering av saken.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp fra avløp er en av de største påvirkerne. For å få ned utslippene fra avløp trenger vi få på plass nitrogenfjerning ved om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt. Allerede i 2022 sendte Miljødirektoratet brev til statsforvalterne om at kommuner og IKS-er i Oslofjordens nedbørsfelt må forvente at det kommer krav om nitrogenfjerning i årene fremover, og at det er behov for at kommunene starter utredning og planlegging av nitrogenfjerning så raskt som mulig. Noen kommuner er godt i gang med arbeidet. For eksempel har Øvre Eiker kommune nylig ferdigstilt et nytt renseanlegg med nitrogenfjerning. Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg er også i gang med bygging av nye avløpsrenseanlegg som skal være ferdig i 2026. Statsforvalter er forurensningsmyndighet for de tettbebyggelsene som nå må få nitrogenfjerning på plass, og stiller rensekrav og frister i enkelttillatelser etter forurensningsloven. Det vil være behov for utredninger før kommunen kan velge renseløsning. I denne prosessen er det også opp til kommunene å vurdere eventuellemidlertidige løsninger. Det kan også være behov for dialog mellom statsforvalter og kommunen. Miljødirektoratet er klageinstans for statsforvalters vedtak. Siden statsforvalter er forurensningsmyndighet mener jeg at det ikke er naturlig at departementet går inn i vurderinger av krav, frister eller eventuelle midlertidige løsninger i de konkrete sakene. Regjeringen prioriterer Oslofjordarbeidet høyt og vil støtte kommunene slik at bedre avløpsrensing kommer raskt på plass. Vi har etablert en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt, og for 2025 er det bevilget over 50 millioner til denne. Vi har også styrket både statsforvalter og Miljødirektoratet for å bidra til raskere saksbehandling av utslippstillatelser, og for å sikre god veiledning til kommunene. Jeg mener det er viktig at statsforvalter setter strengere rensekrav, og at arbeidet med å få på plass bedre rensing følges opp både av regjeringen, statsforvalter og kommunene. Hurtig innsats er avgjørende for å redde fjorden, og derfor må alle kommunene bidra. Bare på den måten kan den negative utviklingen i Oslofjorden snus.