Birgit Oline Kjerstad (SV): Kva gjer Norge for å bidra til å legge press på Iranske styresmakter for å få betre situasjonen for kurdiske politiske fangar i Iranske fengsel, og har Norge teke initiativ åleine eller saman med andre land for få reversert dødsdommane og få frigitt dei to kvinnelige frontfigurane i «kvinne, liv, frihet- revolusjonen»?
Begrunnelse
Etter Assads fall er eit nytt sunni-dominert styre under konsolidering i Syria. Samtidig melder FNs Monitoring and Information Center (MIC) om stadige terrorangrep frå IS og ISIL mot kurdarane i dei kurdiske områda i Nord aust Syria , og i Iran strammar styresmaktene grepet om kurdiske politisk opposisjonelle i landet.
16. januar hadde eg eit møte med representantar frå den kurdiske politiske opposisjonen frå Iran i Norge. Delegasjonen på overleverte eit brev underskrive av ti ulike kurdiske parti som står saman i kampen for menneskerettar og mot politisk forfylgjing av politiske aktivistar i dei kurdiske områda. Delegasjonen var særleg urolege for den systematiske og stadig verre undertrykkinga og forfylgjinga av mellom anna kvinnelige politiske aktivistar som er fengsla i Iran. Ved å fengsle, torturere og dømme kvinner som stod i front under» kvinne, liv, fridoms- revolusjonen i Iran, prøver regimet å kvele den kurdiske fridomskampen, der kvinner spelar ei sentral rolle.
Amnesty International skreiv nyleg dette om saka til Pakhshan Azizi:
«Den humanitære arbeideren og menneskerettighetsforkjemperen Pakhshan Azizi, fra Irans undertrykte kurdiske minoritet, står i fare for å bli henrettet. Den 5. februar ble hennes advokater varslet om at avdeling ni i Høyesterett avviste anmodningen hennes om domstolsprøving. I juli 2024 dømte en revolusjonsdomstol henne til døden etter en grovt urettferdig rettssak utelukkende i forhold til hennes fredelige humanitære og menneskerettighetsaktiviteter. I januar 2025 opprettholdt Høyesterett dommen. Hennes påstander om tortur og annen mishandling ble aldri etterforsket.»