Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1275 (2024-2025)
Innlevert: 16.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 25.02.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden at innføring av straffetoll eller andre handelstiltak fra EU rettet mot norsk eksport til EU i dagens situasjon vil kunne anses som legitime etter WTO-avtalen eller andre avtaler som Norge er del av, og har statsråden fått signaler om at slike tiltak mot Norge vurderes fra EUs side?

Begrunnelse

Innføring av straffetoll og andre handelstiltak, og med påfølgende mottiltak eller beskyttelsestiltak er ikke ukjente virkemidler i internasjonal handel. Det benyttes tidvis både av EU, USA, Kina og andre land internasjonalt. Det er imidlertid klare kjøreregler, bl.a. innenfor WTO, for hvilke tiltak som i gitte situasjoner kan anses legitime.
EU vedtok i oktober 2024 å innføre en straffetoll på opptil 35,3 prosent på toppen av gjeldende tollsats på 10 prosent på elbiler produsert i Kina. Noen dager etter EUs vedtak, innførte Kina ekstra tollsatser på fransk brandy. Norge er ikke del av EUs tollunion og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde det klart at det ikke ville være aktuelt for Norge å innføre tilsvarende tollsatser på kinesiske elbiler. Kina innførte heller ikke ved den anledning handelstiltak mot Norge.
Etter at Kina innførte ekstra tollsatser på fransk brandy, fastslo EU-kommisjonen i en uttalelse 8. oktober 2024 bl.a. at:

"EU tar på største alvor enhver urettferdig bruk av handelsforsvarsmekanismer mot enhver sektor av økonomien vår. Misbruk av handelstiltak av upassende grunner er et klart brudd på WTOs regler. Følgelig vil Kommisjonen på WTO-nivå utfordre Kinas annonserte innføring av midlertidige antidumpingtiltak på import av konjakk fra EU... Kommisjonen vil alltid stå fast og fryktløst opp for EU-produsenter, industri, åpen og rettferdig handel og et globalt rammeverk på like vilkår."

Basert på den argumentasjon og forståelse av WTO-reglene som EU-kommisjonen la til grunn senest i oktober, så framstår det svært spesielt om EU skulle mene at Norge burde rammes av mottiltak som EU eventuelt innfører mot USA eller andre land.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: «Straffetoll» brukes i dagligtale for å beskrive tiltak som kan være både lovlige og ulovlige under WTO-regelverket, men begrepet finnes ikke selve WTO-regelverket.
«Handelstiltak» er et samlebegrep på midlertidige tiltak et land kan innføre som reaksjon på konkrete handelsutfordringer. Regelverket i WTO beskriver når slike tiltak kan innføres.
EU kan komme til svare på eventuelle tolløkninger fra USA med egne tolløkninger eller andre tiltak. Dette kan være forskjellige former for reaksjoner, med ulike rettslige grunnlag i WTO-regelverket. Felles for disse tiltakene er at de vil være rettet mot landet som har iverksatt tolløkningen, og vil altså ikke ramme Norge.
EU har videre mulighet til, på bestemte vilkår fastsatt i WTO-regelverket, å iverksette såkalte «beskyttelsestiltak». Dette er midlertidige tiltak, i form av toll og/eller kvoter, som har til formål å beskytte egen industri. Slike tiltak kan innføres i en situasjon hvor en uforutsett utvikling har ført til importøkninger som truer egen industri, for eksempel gjennom tolløkninger i et annet land.
WTO-regelverket sier at beskyttelsestiltak i utgangspunktet skal anvendes mot import fra alle land, siden formålet er å beskytte eget marked mot uforutsette utviklinger i importstrømmer. Regelverket åpner likevel, på visse vilkår, for å unnta frihandelsavtalepartnere fra beskyttelsestiltaket.
Norge og de øvrige EØS/EFTA-landene mener at beskyttelsestiltak mellom EØS-avtalepartene ikke er forenlig med EØS-avtalens formål (et ensartet indre marked) og innhold. EUs eventuelle beskyttelsestiltak bør dermed ikke ramme produkter fra Norge. Regjeringens innsats for å ivareta og styrke det indre marked er derfor en helt sentral del av arbeidet med å fremme norske interesser i en urolig tid. En sentral del av dette arbeidet er å redusere etterslepet av EØS-rettsakter i Norge for å sikre like spilleregler for norske bedrifter og forbrukere i det indre markedet.