Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden at innføring av straffetoll eller andre handelstiltak fra EU rettet mot norsk eksport til EU i dagens situasjon vil kunne anses som legitime etter WTO-avtalen eller andre avtaler som Norge er del av, og har statsråden fått signaler om at slike tiltak mot Norge vurderes fra EUs side?
Begrunnelse
Innføring av straffetoll og andre handelstiltak, og med påfølgende mottiltak eller beskyttelsestiltak er ikke ukjente virkemidler i internasjonal handel. Det benyttes tidvis både av EU, USA, Kina og andre land internasjonalt. Det er imidlertid klare kjøreregler, bl.a. innenfor WTO, for hvilke tiltak som i gitte situasjoner kan anses legitime.
EU vedtok i oktober 2024 å innføre en straffetoll på på opptil 35,3 prosent på toppen av gjeldende tollsats på 10 prosent på elbiler produsert i Kina. Noen dager etter EUs vedtak, innførte Kina ekstra tollsatser på fransk brandy. Norge er ikke del av EUs tollunion og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde det klart at det ikke ville være aktuelt for Norge å innføre tilsvarende tollsatser på kinesiske elbiler. Kina innførte heller ikke ved den anledning handelstiltak mot Norge.
Etter at Kina innførte ekstra tollsatser på fransk brandy, fastslo EU-kommisjonen i en uttalelse 8. oktober 2024 bl.a. at:
"EU tar på største alvor enhver urettferdig bruk av handelsforsvarsmekanismer mot enhver sektor av økonomien vår. Misbruk av handelstiltak av upassende grunner er et klart brudd på WTOs regler. Følgelig vil Kommisjonen på WTO-nivå utfordre Kinas annonserte innføring av midlertidige antidumpingtiltak på import av konjakk fra EU... Kommisjonen vil alltid stå fast og fryktløst opp for EU-produsenter, industri, åpen og rettferdig handel og et globalt rammeverk på like vilkår."
Basert på den argumentasjon og forståelse av WTO-reglene som EU-kommisjonen la til grunn senest i oktober, så framstår det svært spesielt om EU skulle mene at Norge burde rammes av mottiltak som EU eventuelt innfører mot USA eller andre land.