Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Kan statsråden legge fram rapportar og dokumentasjon som underbygger NVE-direktør Kjetil Lund sine påstandar om kraftutbygging i verna vassdrag?

Begrunnelse

Til NRK Nyhetsmorgen tysdag 11. februar uttalte NVE-direktør Kjetil Lund følgjande:

«Det er neppe stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, med mindre man ønsker å gyve løs på den vakreste, mest verdifulle naturen vi har. (...) Det er også stort potensial i vernede vassdrag, men da må vi også regne med store naturinngrep. Det er ingen gratis lunsj her.»

Svar

Terje Aasland: Dokumentasjonen representanten etterspør, framgår av det faglige grunnlaget for de vedtatte verneplanene. I disse rapportene som er publisert på NVEs hjemmesider finnes det brede utredninger og grundige vurderinger. Stortinget har gjennom fire verneplaner med suppleringer sluttet seg til disse vurderingene.
Verneplanene har som formål å være et varig vern mot inngrep i et representativt utvalg av Norges mest verdifulle vassdragsnatur. Vernet har ulik begrunnelse, og verdiene kan variere fra vassdrag til vassdrag. Det kan være verdier slik som urørthet, særlig verdifullt naturmangfold, kulturminner, landskap og friluftsliv. Vernet tjener også ulike formål. Noen vassdrag har referanseverdi og noen har typeverdi. Hensikten med referansevassdragene er at disse vassdragene bør forbli urørt for å tjene som målestokk for endringer forårsaket av inngrep i andre sammenlignbare vassdrag. Hensikten med typevassdragene er blant annet å verne vassdrag som er typiske for den enkelte landsdel.
Jeg vil videre minne om at vernet ofte sammenfaller med områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Det kan være landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservat. Flere av de store vernede vassdragene er også nasjonale laksevassdrag der villaksen gis en særskilt beskyttelse.
De miljømessige konsekvensene av kraftutbygging vil variere med hvilke verdier som finnes og hvordan de blir påvirket. Erfaring viser at vannkraftprosjekter gir miljøulemper i en eller annen form. Typiske konsekvenser er redusert vannføring, reguleringssoner, tap av landskaps- og friluftsinteresser, skade på truet natur og på rødlistede arter. Noen konsekvenser kan reduseres gjennom avbøtende tiltak, men vannkraftutbygging av en viss størrelse gir i de fleste tilfeller betydelige og varige virkninger. Når nye utbygginger må være i tråd med vannressurslovens strenge krav om at «verneverdiene ikke taler imot», mener jeg det kan legges til grunn at det ikke er et stort potensial for utbygging i vernede vassdrag.
I tillegg har det allerede fra 2016 vært åpnet for at man, med Stortingets samtykke, kan søke om konsesjon i vernede vassdrag dersom tiltaket har betydelig flomdempende effekt. Kraftselskapene har ikke lansert mange slike prosjekter, og jeg har derfor ikke grunn til å tro at det vil komme en stor mengde slike saker nå.
Jeg slutter meg derfor til NVE-direktørens vurdering om at det neppe er et stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, siden det fortsatt vil være strenge kriterier for hva som kan tillates av kraftutbygging. Jeg er likevel positiv til en viss lettelse når det gjelder adgangen til å få vurdert utbygging i noen helt spesielle tilfelle. Det vil nå være opp til bransjen å utforske i hvilken grad slike prosjekter finnes.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar