Sveinung Stensland (H): Under Stortingets behandling av grundermeldingen, var næringsministeren opptatt av helheten i politikken, men ikke villig til å diskutere skattesystemets påvirkning på investeringsvilje og satsninger.
Kan næringsministeren beskrive rollen skattesystemet har til å påvirke tilgangen til privat risikokapital, da særlig norsk privat risikokapital, og redegjøre for hvordan regjeringens skatteendringer har påvirket denne tilgangen?
Begrunnelse
Debatten i Stortinget torsdag 13. februar forsøkte næringsministeren å avvise skattenivåets relevans for kapitaltilgangen og rammevilkårene til norske oppstartsselskaper ved å vise til en abstrakt helhet hun mener regjering er forsvarer av, på tross av at velferdsstaten som det var antydet til har en bred oppslutning i Norge. Statsråden sa at det ikke kan være «slik at hver gang man skal peke på en utfordring eller løse et problem, er svaret at man skal kutte i skattene». Problemet som ble pekt på var at det de siste årene som følge av regjeringens kraftig skjerpede skatter og uforutsigbare næringspolitikk har medført en kapital- og kompetanseflukt fra Norge vi aldri har sett maken til. Hennes påstand var likevel at det er de statlige «virkemidlene som vil bidra til å styrke kapitaltilgangen». Hun la likevel til at privat kapital må lede an, uten å koble dette til verken skatt eller rammevilkår.
Abelias Omstillingsbarometer 2024, viser at Norge er på 18 plass i kategorien tilgang på risikokapital sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen, og har hatt en negativ utvikling siden 2021.