Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden gjøre endringer i lovverket slik at personer ikke skal belønnes med å kunne beholde det norske statsborgerskapet, når man med overlegg har gitt uriktige opplysninger til myndighetene?
Begrunnelse
Nylig kunne NTB melde om at Høyesterett hadde kommet med en rettskraftig dom hvor tre jordanere fikk beholde det norske statsborgerskapet. I den ene saken ble en mann fratatt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identiteten sin da han kom i Norge i 1990. Han hevdet at han var statsløs palestiner, men var i virkeligheten jordansk statsborger. Høyesterett kom til at han i løpet av tiden siden han kom, har sterk tilknytning til og blitt godt integrert i samfunnet, og at det derfor ville være uforholdsmessig å tilbakekalle de norske statsborgerskapet. De mente likevel at det var alvorlig å gi feil opplysninger.
I den andre saken ble det igangsatt en prosess med å tilbakekalle det norske statsborgerskapet for et ektepar som kom til Norge i 1990 og som fikk norsk statsborgerskap i 1997. De hevdet at de var statsløse palestinere, men det ble oppdaget at de ga uriktige opplysninger og var jordanere. Høyesterett mente at saken er i grenseland og peker på at ekteparet aktivt har motarbeidet å avklare sine egne identiteter. De mente videre tilbakekallingen er uforholdsmessig fordi det gikk nesten elleve år fra forhåndsvarselet om tilbakekall i 2012 til de endelige vedtakene i 2023.
Premisset for asylinstituttet er i seg selv ment å gi midlertidig beskyttelse fra krise, krig og forfølgelse. Dommen fra Høyesterett er dermed på å utfordre dette premisset. Det å få norsk statsborgerskap er noe som må "henge høyt" og baseres på gjensidig lojalitet og tillit. Når noen svindler seg til dette må en naturlig konsekvens være at en ikke får beholde det.