Hege Bae Nyholt (R): Når kan Stortinget forvente å få meldingen om trygg digital oppvekst, og hvilke konkrete tiltak ser egentlig statsråden for seg at det er mulig å gjennomføre hurtig for å trygge norske barn og unge som spiller dataspill der slike lotterimekanismer er en integrert del av spillet?
Begrunnelse
Regjeringen varslet i Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024-2026 at de ønsker å arbeide for strengere reguleringer av lootbokser i forbrukerregelverket.
I ettertid har Skjermbruksutvalget (NOU 2024:20) også satt søkelys på lootbokser og mikrotransaksjoner i dataspill. Her vises det blant annet til en rapport fra Forbrukerrådet som dokumenterer “en rekke forhold som gjør lootbokser særlig problematiske, inkludert hvordan lootboksene gjøres tilgjengelige og utformes, pågående og skjult markedsføring, mangelfull og villedende informasjon om vinnersannsynligheter, skjulte kostnader, ubalanserte valg og effektive algoritmer.” Medietilsynet har også vist at stadig flere barn mellom 9 og 18 år bruker ekte penger i spill og at så mange som 13 prosent av respondentene i en undersøkelse sier at de bruker for mye penger på spilling. Det har også, blant annet i NRK, blitt rettet kritisk søkelys mot hvordan barn og unge deltar på ulovlige gamblingsider med såkalte “skins” som valuta. Dette har skapt store reaksjoner hos Spillavhengige Norge og Forbrukerrådet. Spillavhengige Norge omtalte dette da som “rovdrift på barn og unge”.
I svarbrev til Dokument 8:13 S (2024-2025) har statsråden pekt på at det skal komme konkret politikk på dette området i den lenge varsla stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst. I svarbrevet vises det også til at det i dag eksisterer et regelverk som regulerer deler av de utfordringene man ser med lotterimekanismer i dataspill, men at det mangler på håndhevelse av nevnte regelverk.