Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1259 (2024-2025)
Innlevert: 14.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 21.02.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Når kan Stortinget forvente å få meldingen om trygg digital oppvekst, og hvilke konkrete tiltak ser egentlig statsråden for seg at det er mulig å gjennomføre hurtig for å trygge norske barn og unge som spiller dataspill der slike lotterimekanismer er en integrert del av spillet?

Begrunnelse

Regjeringen varslet i Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024-2026 at de ønsker å arbeide for strengere reguleringer av lootbokser i forbrukerregelverket.
I ettertid har Skjermbruksutvalget (NOU 2024:20) også satt søkelys på lootbokser og mikrotransaksjoner i dataspill. Her vises det blant annet til en rapport fra Forbrukerrådet som dokumenterer “en rekke forhold som gjør lootbokser særlig problematiske, inkludert hvordan lootboksene gjøres tilgjengelige og utformes, pågående og skjult markedsføring, mangelfull og villedende informasjon om vinnersannsynligheter, skjulte kostnader, ubalanserte valg og effektive algoritmer.” Medietilsynet har også vist at stadig flere barn mellom 9 og 18 år bruker ekte penger i spill og at så mange som 13 prosent av respondentene i en undersøkelse sier at de bruker for mye penger på spilling. Det har også, blant annet i NRK, blitt rettet kritisk søkelys mot hvordan barn og unge deltar på ulovlige gamblingsider med såkalte “skins” som valuta. Dette har skapt store reaksjoner hos Spillavhengige Norge og Forbrukerrådet. Spillavhengige Norge omtalte dette da som “rovdrift på barn og unge”.
I svarbrev til Dokument 8:13 S (2024-2025) har statsråden pekt på at det skal komme konkret politikk på dette området i den lenge varsla stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst. I svarbrevet vises det også til at det i dag eksisterer et regelverk som regulerer deler av de utfordringene man ser med lotterimekanismer i dataspill, men at det mangler på håndhevelse av nevnte regelverk.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen om trygg digital oppvekst våren 2025. Meldingen vil presentere regjeringens politikk for å styrke barn og unges rettigheter på digitale flater, også i dataspill. Det vil vi gjøre bl.a. gjennom å arbeide for at tilbydere av digitale tjenes-ter som dataspill er tilstrekkelig regulert og tar hensyn til barn og unges rettigheter, og at barn, foreldre og voksne som jobber med barn har god digital kompetanse og dømmekraft.
Gambling med såkalte skins vil bli regnet som pengespill dersom pengespillovens vilkår om innsats, premie og resultat er oppfylt, samt at nettstedet retter seg mot det norske markedet. I slike tilfeller vil virkemidlene i pengespilloven kunne brukes. Lotteritilsynet har nylig varslet vedtak med pålegg om DNS-blokkering av blant annet sider for gambling med skins. En DNS-blokkering innebærer at dersom en forsøker å gå inn på en slik spillside, vil en i stedet få en melding om at nettstedet ikke er tilgjengelig i Norge. Vedtakene er forventet å komme på plass innen noen uker, og da starter også blokkeringen.
For andre typer lotteriliknende mekanismer i dataspill har vi begrenset mulighet til å regulere utenlandske dataspill effektivt fra Norge. Innenfor et begrenset EØS-rettslig handlingsrom har vi hatt på høring et forslag som forbyr å markedsføre produkter eller tjenester som er uegnet for barn i sosiale medier eller spill, hvis det er grunn til å forvente at barn kan se markedsføringen. I høringsnotatet foreslås det at Forbrukertilsynet kan vurdere forundringspakker og liknende som benytter problematiske gambling-liknende virkemidler etter den foreslåtte bestemmelsen. Oppfølging av forslaget er nå til vurdering i departementet. Forbrukertilsynet har også prioritert å bidra i det internasjonale håndhevingsarbeidet på feltet, og har fått styrket sin bevilgning med 2,5 mill. kroner i 2025 for å styrke tilsynet med forbrukervernet til barn i digitale medier. Det vil videre være viktig å bygge videre på norsk kunnskap om problematisk praksis i spill, og gi innspill til behov for regelendringer på EU-nivå som ivaretar særlig barn og unge spillere.