Hege Bae Nyholt (R): Vil regjeringen fjerne hjemmelen til å kreve kremasjonsavgift, og hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å sikre at det fremdeles skal være det offentlige, og ikke private, som tilbyr kremasjoner i Norge?
Begrunnelse
Stadig flere velger å benytte seg av kremasjon i Norge. I 2023 passerte andelen kremasjoner 50 prosent, og alt tyder på at denne prosenten vil øke. Dette reiser flere nye problemstillinger.
En av disse er knyttet til kremasjonsavgiften. I dag er fri kistegrav en lovfestet rettighet, mens det for en kremasjon kan koste mellom 4 500 og 10 000 kroner. En slik avgift rammer særlig de som grunnet livssyn eller andre preferanser har kremasjon som foretrukket gravferdsform. Gravplassloven er også tydelig på at gravferd skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. En kan dermed argumentere med at dagens kremasjonsavgift er et brudd med dette.
I tillegg har det som følge av økt etterspørsel og kapasitetsutfordringer dukket opp private aktører som interesserer seg for å drifte krematorium i Norge. Et eksempel er Sjond AS, som har støtte fra den tyske stiftelsen IFZW som drifter private krematorier i Tyskland. Utover den generelle bekymringen for kommersialisering av velferdstjenester, er det også en frykt for at inntjeningshensyn vil være førende framfor nødvendig kapasitet hvis det åpnes for private krematorium i Norge.