Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1229 (2024-2025)
Innlevert: 14.02.2025
Sendt: 14.02.2025
Besvart: 21.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen har valgt å innføre en fastprisordning gjennom Norgespris fremfor en maksprisordning, og har regjeringen vurdert hvordan en makspris kunne gitt sterkere insentiver til å flytte strømforbruk til timer med lavere pris, for eksempel om natten, og dermed redusert strømregningen for forbrukerne, fremmet energieffektivisering og bidratt til mer fleksibelt strømforbruk?

Begrunnelse

Regjeringens forslag til en fastprisordning for strøm gjennom Norgespris har som formål å gi forutsigbarhet og beskytte forbrukere mot store prissvingninger. Likevel reiser dette ordningen flere spørsmål, særlig knyttet til hvordan den påvirker insentiver til energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. En makspris i stedet for fastpris ville kunne gitt forbrukerne sterkere insentiver til å flytte strømforbruket til tider med lavere priser, noe som ville fremmet fleksibelt forbruk og energieffektivisering. Dette gjelder spesielt i perioder med lav etterspørsel, hvor en dynamisk prisstruktur kunne bidratt til redusert belastning på kraftsystemet. Videre kan en fastpris svekke etterspørselen etter smart energistyring, strømsparing og lokal produksjon, ettersom forbrukerne i mindre grad vil ha økonomisk motivasjon til å tilpasse forbruket sitt. Dette kan på sikt bremse teknologiutvikling og innovasjon. Det er derfor viktig å få en avklaring på hvorfor regjeringen har valgt en fastprisordning fremfor en makspris, og hvilke vurderinger som er gjort knyttet til konsekvensene for energieffektivisering, fleksibelt strømforbruk og aktører som leverer strømsparingstjenester.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris».
Norgespris er utformet som et alternativ til dagens strømstønadsordning for å gi husholdningene mer forutsigbare strømregninger. Et alternativ til å innføre Norgespris kunne vært å gjøre justeringer i dagens strømstønadsordning. Eksempelvis kunne man i praksis satt en makspris i sluttbrukermarkedet ved å sette stønadsgraden til 100 pst. Dersom en innenfor samme budsjettramme skulle sette en makspris i sluttbrukermarkedet ville denne måtte settes betydelig høyere enn 40 øre per kWh. Jeg mener denne dermed ikke ville skilt seg betydelig fra dagens strømstønadsordning, som jo vil fortsette å eksistere.
Husholdningene er en forbrukskategori som er antatt å ha begrenset prisfleksibilitet på kort sikt, og den enkeltes forbruk og fleksibilitet vil kunne variere i ulike situasjoner og ut fra hva som er egenskapene ved husholdningen. Det er usikkert hvor mange husholdninger og i hvilke områder som vil velge Norgespris, og hvor mange som vil gå videre med dagens strømstønadsordning. Videre er prisutviklingen på kraft, og dermed også hvor mange timer Norgesprisen er over eller under den faktiske markedsprisen, også usikker. Virkningen på strømbruken sammenliknet med dagens strømstønadsordning eller en ren maksprisordning er derfor vanskelig å anslå.
Isolert sett trekker alle fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene. Norgesprisen vil derfor alt annet likt kunne svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak noe i perioder der Norgesprisen er lavere enn markedsprisen på kraft. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningens trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.
Departementet utreder nå den nærmere innretningen av Norgespris. Virkninger på strømsparing og energieffektivisering for Norgespris sammenlignet med dagens strømstønadsordning vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet. Forslaget til innretning vil bli sendt på offentlig høring før det legges frem for Stortinget.