Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1227 (2024-2025)
Innlevert: 13.02.2025
Sendt: 14.02.2025
Besvart: 17.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Meiner statsråden at legemiddelmangel er eit problem som er kommen for å bli, vil beredskapslagre for ulike legemiddel bli styrka, og kan statsråden gjere greie for regjeringa sine andre planar for at legemiddelmangelen skal reduserast og førebyggast for framtida?

Begrunnelse

Bergensavisen har den 12.2.25 eit oppslag om ein pasient som i fleire månader har følt på ubehag på grunn av medisinmangel. I følgje artikkelen er det årleg ein halv milllion tilfelle der pasientar må gå frå apoteket utan ei løysing. Halvparten av dei som brukar reseptbelagte medisinar fast har opplevd at legemidlar dei brukar ikkje har vore mogleg å få tak i på apoteket. DMP viser i artikkelen blant anna til behovet for å bygge opp større beredskapslager av ulike legemiddel

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Legemiddelmangel er et globalt problem, og årsakene ligger som regel utenfor Norges grenser. Det er vanskelig for norske myndigheter alene å påvirke strukturelle forhold og redusere risikoen for legemiddelmangel. Særlig samarbeidet vårt med EU er viktig for å ta tak i de globale avhengighetene og sårbarhetene i verdikjedene.
Tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler må hvile på en balanse mellom nasjonale og internasjonale tiltak. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland.
Norge er på grunn av EØS-avtalen en integrert del av legemiddelsamarbeidet i EU. Det er etablert systemer for arbeid med legemiddelmangel, i tillegg til nytt regelverk. Forslag til revidert legemiddelregelverk som Kommisjonen fremmet i april 2023 og som nå ligger i Rådet og Parlamentet, tar i stor grad tak i utfordringene med legemiddelmangel.
Forsyningssikkerhet er en integrert del og et grunnleggende element i den helhetlige forvaltningen av legemiddelfeltet. En robust og effektiv organisering knyttet til forsynings-sikkerhet er derfor av stor betydning. Regjeringen har gjennom etableringen av Direktoratet for medisinske produkter, tydeliggjort ansvaret for forsyningssikkerhet for legemiddelfeltet. Direktoratet bruker fleksibiliteten som ligger i regelverket godt. For at vi skal lykkes enda bedre, må direktoratet har tilgang til nødvendige virkemidler og vi har derfor også styrket bruken av forhandlinger og innkjøp.
Regjeringen har gjennomført endringer i legemiddelloven og apotekloven slik at Direktoratet for medisinske produkter kan innføre rasjonering i salg og utlevering av legemidler i apotek og fra grossist. I tillegg kan direktoratet innføre forbud mot parallelleksport. Lovendringene gir også direktoratet innsyn i lagerstatus hos grossistene slik at vi har et nasjonalt bilde av tilgangen til enkeltlegemidler. Disse reglene bidrar til å styrke legemiddelberedskapen og sikre at de legemidlene som finnes i landet fordeles så rettferdig som mulig.
Det ble etablert betydelig beredskapslagre av legemidler under pandemien. Disse er videreført og videreutvikles. Beredskapslagre er viktig for å understøtte forsynings-sikkerheten, særlig i den innledende fasen av en helsekrise. Likevel er det ikke tilstrekkelig i en langvarig krise.
Egenarten ved disse produktene, markedene og verdikjedene innebærer at utvikling og produksjon er svært komplekst. Pfizers opprinnelige vaksine mot covid-19 besto eksempelvis av 280 innsatsfaktorer fra leverandører i 19 land. Videre finnes det omtrent 3 000 godkjente virkestoffer til legemidler i verden, og antallet øker. Internasjonalt samarbeid er derfor avgjørende for norsk forsyningssikkerhet.