Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Framnes (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1222 (2024-2025)
Innlevert: 13.02.2025
Sendt: 14.02.2025
Besvart: 18.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Sigbjørn Framnes (FrP)

Spørsmål

Sigbjørn Framnes (FrP): Med ny finansminister vil departementet sjå på denne skeivfordelinga mellom kommunar med denne typen industriarbeidsplassar og staten på nytt.
Når omgrepet "skape og dele" er viktig, korleis tenkjer ministeren at dette kan løysast?

Begrunnelse

Finansministeren uttalte i Politisk Kvarter 7. februar at "skape og dele" er viktig. Stord kommune er ein av fleire kommunar som er store på landbasert industri (leverandørindustri). Dette gir stor verdiskaping og høge skatteinntekter for Noreg. Utfordringa for kommunar med denne typen industri og høg aktivitet, er at det meste av skatteinntektene går til det sentrale skattekontoret, og lite vert verande i kommunen der verdiskapinga skjer. For kommunar som har arbeidsplassar innan kraftproduksjon og havbruk, vert kommunane kompensert i større grad.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Stortinget behandlet et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i fjor som trådte i kraft i år. Et av hovedmålene med endringene i inntektssystemet var å sikre en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene.

Inntektssystemet skal ivareta flere til dels motstridende hensyn. Inntektene til kommunene skal ha en lokal forankring. Det er viktig av hensyn til lokaldemokratiet at kommunene har egne inntekter som de i en viss grad kan påvirke omfanget av. I tillegg skal inntektssystemet bidra til stabile og forutsigbare inntekter for kommunene. Kommunene har ansvaret for viktige velferdstjenester, og inntektene bør derfor ikke variere for mye fra år til år. Hensynet til lokal forankring tilsier at en viss andel av de samlede inntektene til kommunene skal komme fra skatt. Samtidig er skatteinntekter mer ujevnt fordelt mellom kommunene enn rammetilskuddet og kan variere en del fra år til år. Skatteinntektene utgjør i dag om lag 40 prosent av kommunenes samlede inntekter, noe som ivaretar avveiningen mellom hensynet til lokal forankring og hensynet til stabile og forutsigbare inntekter.