Skriftlig spørsmål fra Maren Grøthe (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1224 (2024-2025)
Innlevert: 13.02.2025
Sendt: 14.02.2025
Besvart: 20.02.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Maren Grøthe (Sp)

Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Hvordan vil kommunal- og distriktsministeren sikre studiesentrene rettferdig og forutsigbar finansiering fremover?

Begrunnelse

Senterpartiet i regjering gikk i front for å sikre en stor satsing på desentralisert utdanning i hele landet, blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningene til desentralisert utdanning. Resultatet er en stor oppblomstring av desentralisert utdanning i hele Norge, både gjennom desentraliserte tilbud ved høyere utdanningsinstitusjoner og særlig gjennom fremveksten av desentraliserte studiesenter. I Trøndelag er det nå opprettet studiesenter i både Trøndelag Sør, Trøndelag Sør-Vest (Lakseregionen), på Fosen og i Namdalen.

På kort tid har det gitt store resultater i arbeidet med å tilby desentralisert utdanning, kompetanseheving til innbyggere, ansatte og bedrifter nært der de bor. For eksempel har de ved studiesenteret i Trøndelag Sør (Røros, Oppdal, Holtålen, Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus kommuner) siden etablering i August 2024 hatt en stor mobilisering til høyere utdanning i regionen. Studiesenteret har nå over 90 studenter fordelt på ulike samlingsbaserte utdanningsprogram, og er i ferd med å opprette flere fra høsten 2025 blant annet innenfor sykepleier og barnehagelærerutdanning. Mange av de som benytter seg av disse tilbudene, er innbyggere som ellers ikke ville tatt høyere utdanning grunnet familie- og jobbsituasjon, avstand til arbeidssted og så videre.

I statsbudsjettet for 2025 ble tilskuddsordningen overført fra kunnskapsdepartementets til kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, med endret finansieringsnøkkel. Formålet er positivt gjennom å styrke fylkeskommunene kompetansepolitiske ansvar. Finansieringsordningen slår imidlertid uheldig ut gjennom at midlene nå fordeles til fylkene, uavhengig av hvor mange studiesenter de har og hvilket utdanningstilbud de tilbyr. Resultatet er dermed at studiesentrene for eksempel i Trøndelag kan vente en drastisk avkortning i tilskuddsmidler, imens andre fylker som ikke har et studiesentertilbud i det hele tatt kan forvente en økning.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Mangel på kompetent arbeidskraft varierer mellom regioner, distrikter og mellom næringer og bransjer. Det er forskjeller i utdanningsnivå, bruk av etter- og videreutdanning (EVU) samt nærhet til utdanning og kompetansetilbud mellom distriktene og mer sentrale områder. Den demografiske utviklingen gjør mange distrikter sårbare, og utviklingstrekkene vil forsterke ubalansen og forskjeller mellom regioner vil øke. Den yrkesaktive befolkningen må inneha den kompetansen som fremtidens arbeidsmarked etterspør. A utdanne eller kvalifisere innbyggere lokalt gjennom fleksibel og desentralisert utdanning, blir derfor viktig og nødvendig for å møte rekrutterings- og kompetanseutfordringene både i dag og fremover. Flere eksterne rapporter viser at studiesentra legger til rette for at individer, offentlig og private virksomheter enklere får tilgang til den kompetansen de trenger, slik at de blir rustet for de samfunnsutfordringene vi står ovenfor.
Framover er det fylkeskommunene som skal forvalte midlene til studiesentrene i tråd med regionale planer og prioriteringer, og i samråd med regionale kompetansefora og andre relevante partnerskap og aktører. Fylkeskommunenes ansvar for regional kompetansepolitikk, karriereveiledning for voksne, videregående opplæring og høyere yrkesfaglige utdanning, gjør det mulig å utforme en helhetlig og treffsikker nærings-, utdannings- og kompetansepolitikk, som møter kompetansebehovene til innbyggere, arbeidsliv og virksomheter i distrikt og regioner.
Studiesentrene inngår i kap. 553 post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene under KDDs budsjett med en ramme på 112,94 mill. kroner totalt. Posten er inndelt i to ordninger, henholdsvis Tilskudd til studiesentre i distriktene og Mobilisere til utdanning og kompetanseutvikling i distriktene. Midlene til sistnevnte ordning kan benyttes til studiesentre, men ikke motsatt. Midlene fordeles til fylkeskommunene, med unntak av Oslo. Fra 2025 vektlegges distriktspolitiske hensyn sterkere i foredlingen av midlene. Fylkeskommunene har derfor mulighet for å øke andelen til studiesentrene.
Modellen som departementet har benyttet i fordeling av midlene er todelt. En regional komponent som tar utgangspunkt i at alle fylkeskommunene har et ansvar for regional kompetansepolitikk. Den gir et grunnbeløp på 3,5 mill. kroner til alle fylkeskommuner, utenom Oslo. En distriktsrettet komponent som skal bidra til å utjevne geografiske forskjeller mellom fylker og styrke tilrettelegging av desentraliserte utdannings- og kompetansetilbud i distriktsområder. Distriktskomponenten beregnes ut fra andelen av befolkningen som er registrert i de 120 kommunene med aller lavest skår på distriktsindeksen.
Fylkeskommunene har ansvar for forvaltning av ordningene på kapittel 553. post 60 i eget fylke. Tilskudd til studiesentre skal fordeles etter søknad. Flerårige prosjekter kan støttes, under forutsetning av Stortingets årlige budsjettvedtak, eller ved at prosjektet fullfinansieres det året det søkes om tilskudd. Dette vil gi forutsigbarhet og trygge rammebetingelser slik at studiesentrene kan opprettholde og videreutvikle sitt arbeid. Departementet er i sluttfasen med å utarbeide en forskrift for ordningene på posten.
Det er positivt at Trøndelag har vært i front og etablerte flere studiesentra. Jeg mener at den finansieringsmodellen vi anvender er både rettferdig og gir en forutsigbar finansiering fremover innenfor dagens budsjettramme og Stortingets årlige bevilgninger. Ved å overføre midlene til fylkeskommunene gis det regionale nivået handlingsrom til å prioritere midlene i tråd med forutsetningene innenfor eget fylke.