Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1216 (2024-2025)
Innlevert: 13.02.2025
Sendt: 13.02.2025
Besvart: 20.02.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hva er prognosen for når togmateriellet på Østlandsområdet kan komme i full drift igjen, og hva er de praktiske og økonomiske konsekvensene av en åpning av Flytoget for pendlere og andre passasjerer?

Begrunnelse

I jernbanetalen i januar sa statsråden at:

«Vi må sørge for at vi utnytter plassen på jernbanen best mulig – for flest mulig. Det er ikke minst viktig her Oslo, særlig i Oslotunnelen, hvor det ikke plass til flere tog på sporet. For å løse problemet, må vi sørge for å få flere passasjerer på de togene som det faktisk er plass til på sporet. Det er derfor allerede bestemt at kapasiteten i jernbanenettet som Flytoget nå bruker, skal brukes til å styrke togtilbudet på hele Østlandet. (…) De viktigste fordelene vil da bli at det blir mindre ventetid før neste tog kommer, bedre plass om bord og at passasjerene kan bruke Ruter-billett på alle togene.»

I en sak i NRK 12. februar sier imidlertid Nygård at dette ikke kan skje før i 2028, når Flytogets nåværende avtale går ut. Det vises blant annet til at togene ikke er så godt egnet for raske av- og påstigninger.
Parallelt med dette er det store utfordringer på materiellsiden med tog som er ute av drift pga. vedlikehold og utslitt materiell som for lengst skulle vært byttet ut. På mange strekninger kjører Vy med kortere togsett enn de normalt sett skal gjøre. Denne situasjonen bidrar til mer trengsel og forsinkelser. De nye togene som er bestilt er som kjent forsinket til 2026.
I NRK-saken kommer det også frem at det først i desember i år kan komme endringer i ruteplan som gjør det mulig å erstatte Flytog med Vy-tog, noe som ville kunne bidratt til å øke kapasiteten på pendlerstrekningene.
Jeg mener dette er en uholdbar situasjon for togpendlere på Østlandsområdet. Mens de står som sild i tønne på stappfulle Vy-tog, passerer halvtomme Flytog. Hvis det ikke kommer raske løsninger på bordet, risikerer vi at mange mister motet og slutter å ta toget.
Gitt trengselen og utfordringene med det materiellet som kjører i dag, er det vanskelig å forstå at en åpning av Flytoget ikke kan forsøkes. Jeg ønsker derfor en status for materiellet på Østlandsområdet og når det er sannsynlig at alt materiell er tilbake i full drift, samt en utfyllende forklaring på hva som er de praktiske og økonomiske konsekvensene av å åpne Flytoget for pendlere.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Mangel på tog på Østlandet er et sammensatt problem uten én enkelt årsak. Derfor er det heller ikke én løsning som får alle togene tilbake i drift. Det vi alltid være tog til planlagt vedlikehold, uforutsett reparasjon, ombygging til nytt digitalt signalsystem og lignende. For de eldre lokaltogene av Type 69 og 72 skyldes problemene at vedlikeholdsbehov og feil øker i takt med alder, og at været i fjor vinter ødela teknisk utstyr i stort omfang. Kvaliteten på lokaltogtilbudet på Østlandet preges også av forsinkelser i et større prosjekt for å fornye Type 72-togene utvendig og innvending, såkalt midtlivsoppgradering, som skulle bøte på en del tekniske problemer som oppstår som følge av slit og elde. De nyere Flirt-togene, som benyttes som regiontog, har vært preget av en produksjonsfeil som det nå rettes opp i. Det har også vært ekstraordinær hjulslitasje på togsettene som har vært kjørt på Vestfoldbanen. Øvrige regiontog på Østlandet kjører i all hovedsak med planlagt kapasitet.
Den største proppen i jernbanesystemet er at mange tog må gjennom Oslotunnelen. Vi kjører nå så mange togavganger gjennom tunnelen at det skal lite til før en forsinkelse sprer seg og skaper store utfordringer for mange tog. Fagmiljøenes vurdering er at den praktiske konsekvensen av å åpne dørene på flytogene er at ruteplanen tar lengre tid å kjøre, og at det derfor vil oppstå store forsinkelser. Årsaken til dette er at dører og inngangsparti i flytogene ikke er utformet med tanke på mest mulig effektiv passasjerflyt. Togene er derfor ikke egnet for trafikk med mange av- og påstigning av store passasjermengder på stasjoner på strekningen Oslo-Lysaker der ruteplanen forutsetter korte stasjonsopphold. Det er tidligere gjennomført en fullskalatest på Oslo S som viser at flytog med mange passasjerer trenger noe lengre stasjonsopphold, sammenlignet med region- og lokaltogene. Å åpne dørene på flytogene vil derfor føre til enten flere forsinkelser, eller at vi må øke tiden hver avgang bruker og dermed kjøre færre avganger for å holde ruteplanene.
Det er mange ulike økonomiske forhold som vil kunne påvirkes ved å åpne dørene på flytogene, herunder hvorvidt det vil oppstå inntektstap i Flytoget og/eller økt behov for vederlag til både Vy og Flytoget samt eventuelle konsekvenser for rute-, pris- og billettsamarbeidsavtalen med Ruter. Alle deler må eventuelt avklares gjennom forhandlinger med berørte parter siden dette er forhold som reguleres gjennom eksisterende avtaler og derfor ikke er noe staten ensidig kan endre. I tillegg må det ses hen til både anskaffelses- og statsstøtterettslige problemstillinger ved å inkludere økonomisk vederlag i eksisterende konsesjonsavtale.