Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1211 (2024-2025)
Innlevert: 13.02.2025
Sendt: 13.02.2025
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 18.02.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Er statsråden enig i at det er hensiktsmessig forvaltningspraksis når en industrisatsing som Langsetvågen industripark i Nesna – med potensial til å skape hundrevis av arbeidsplasser innen leverandørindustrien – stopper opp på grunn av innsigelser fra Statsforvalteren, uten tilstrekkelig vektlegging av samfunnsnytten, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer balansert praksis som både ivaretar naturhensyn og legger til rette for utvikling og vekst i Nordland?

Begrunnelse

Langsetvågen industripark i Nesna, hvor Westcon Helgeland holder til, har potensial til å skape 350 arbeidsplasser i Nesna og ytterligere 550 i regionen. Prosjektet vil spille en nøkkelrolle i Norges satsing på leverandørindustri for flytende havvind, en industri som kan styrke både lokal og nasjonal verdiskaping. Til tross for dette har Statsforvalteren i Nordland opprettholdt innsigelser knyttet til reindrift, jordvern og naturmangfold, noe som har ført til at planene nå ligger på is. Dette er stikk i strid med et sterkt ønske fra lokaldemokratiet som ønsker dette realisert og har gjort avveininger mellom flere hensyn.
Westcon Helgeland er en hjørnesteinsbedrift og en vekstmotor for regionen, med mulighet til å bli et nasjonalt flaggskip i omstillingen vi står overfor. Manglende avklaringer og langvarige prosesser risikerer å forsinke eller stanse prosjektet fullstendig, til tross for betydelige samfunnsgevinster. Daglig leder Arnt Skogsøy sier til Rana Blad at «vi må legge planene våre på is inntil videre». Regjeringen har uttrykt tydelige forventninger om at arealforvaltning skal støtte verdiskaping og industrisatsing i hele landet, noe som understreker behovet for en mer balansert tilnærming.
Saken vi står overfor reiser igjen spørsmål om hvorvidt forvaltningspraksisen i tilfeller som dette er hensiktsmessig. På denne bakgrunn er det nyttig å vite om statsråden vil ta initiativ til å sikre at prosjekter av nasjonal strategisk betydning ikke stopper opp uten en reell vurdering av samfunnsnytten og vurdere å gi tydelige signaler om dette fra regjeringens siden. Det er avgjørende at næringsliv og lokalsamfunn i fylker som Nordland opplever at deres bidrag til ny kraftproduksjon, industri og arbeidsplasser verdsettes, og at det finnes reelle muligheter for dialog og tilpasning.
Undertegnede viser for øvrig til tidligere spørsmål til statsministeren og andre fagstatsråder om regjeringen vil instruere statsforvalter om å vektlegge hensynet til næringsutvikling og verdiskaping opp mot andre hensyn som er nevnt i statsforvalters instruks.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Spørsmålet ble sendt til næringsministeren. Ettersom spørsmålet handler om bruken av innsigelser etter plan- og bygningsloven er det jeg som kommunal- og distriktsminister som svarer.
Innsigelser er et lovfestet virkemiddel som statlige og regionale myndigheter kan bruke for å ivareta nasjonale og vesentlig regionale interesser i kommunale arealplaner. Innsigelser innebærer at kommunen ikke kan avveie de ulike hensynene på egen hånd, og vedta planen med rettsvirkning. En innsigelse innebærer imidlertid ikke i seg selv at en sak legges på is. De fleste innsigelsene løses gjennom dialog mellom kommunen og innsigelsesmyndigheten. Dersom partene ikke blir enige og kommunen vedtar planen med innsigelse, skal saken sendes til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse. Dette gjelder bare 20-30 saker i året.
Jeg kjenner ikke til saken som representanten Thorheim viser til, og kan bare svare generelt på spørsmålet.
Når det fremmes innsigelser kan det bidra til at planprosessen tar lengre tid enn den ellers ville gjort. Denne regjeringa er opptatt av at rask og tidlig dialog mellom partene, både for å forebygge innsigelser og for å løse innsigelser når de først er fremmet. Det kan bidra til mer effektive planprosesser. Dette tar vi opp i vår styringsdialog med statsforvalterne.
Det går fram av Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/16 om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet, at innsigelsesmyndigheten skal gjøre en avveining mot andre samfunnsinteresser som planen fremmer før det fattes en konklusjon om å fremme eller ikke fremme en innsigelse. Det skal være en høyere terskel for å fremme innsigelse mot en plan som legger grunnlag for tiltak som vurderes å være av vesentlig samfunnsmessig verdi, enn en plan som vurderes som mindre samfunnsnyttig. Jeg legger til grunn at statsforvalterne følger opp dette når de vurderer behovet for å fremme innsigelser på miljøområdet.
Både næringsutvikling, jordvern og naturmangfold er viktige hensyn når kommunene skal planlegge framtidig arealbruk. Dette følger av plan- og bygningsloven § 3-1, og er framhevet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027. Dersom man ser på utviklingen i arealbruk over tid, vil man se at den nasjonale arealpolitikken ikke ensidig prioriterer natur på bekostning av næringsutvikling.