Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1249 (2024-2025)
Innlevert: 12.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Besvart: 25.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Hva tenker statsråden om virkemidlene Miljødirektoratet foreslår for jordbrukssektoren frem til 2035 for at befolkningen skal spise mer i tråd med kostholdsrådene, og hvordan vil han følge dem opp og/eller på andre måter bidra til at nordmenn spiser i tråd med de nye kostholdsrådene?

Begrunnelse

Nye norske kostråd ble lansert i 2024, og det anbefales et lavere inntak av blant annet rødt kjøtt per person. Av Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd fra 2015 ble det anslått en potensiell samfunnsgevinst av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene på totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013). Det gjaldt da gevinster i form av redusert risiko for død og sykdom og flere gode leveår. Vi må anta at den potensielle samfunnsgevinsten vil være langt høyere med de nye rådene.
Samfunnsgevinsten av at den norske befolkningen følger rådene vil ikke bare være positiv for liv og helse, men også kunne gi en vesentlig reduksjon av Norges klimautslipp.
Miljødirektoratet la 22. januar i år frem rapporten Klimatiltak i Norge. Rapporten inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vi i Norge kan redusere våre nasjonale utslipp og foreslår tiltak i alle sektorer i samfunnet. Direktoratet viser til at farten på klimaomstillingen må akseleres. Av tiltakene som Miljødirektoratet foreslår er det blant annet forbud mot salg av rødt og bearbeidet kjøtt med tap, et opplysningskontor for et kosthold i tråd med kostrådene og 50 % prisøkning på rødt kjøtt relativt til andre matvarer.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representant Westgaard-Halle skriver, lanserte Helsedirektoratet høsten 2024 nye kostråd. Kostrådene er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse, og har som formål å fremme god helse. Et usunt kosthold er blant de viktigste enkeltårsakene til for tidlig død i Norge og for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, slik som enkelte typer kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Som representant Westgaard-Halle påpeker, kan samfunnet spare store beløp på at befolkningen spiser i tråd med kostrådene. I tillegg kan et kosthold i tråd med kostrådene indirekte bidra til lavere klimagassutslipp. Tiltak det jobbes med fra helsesiden, vil derfor kunne bidra positivt til målsetningene regjeringen har satt seg innen klima- og miljøområdet.
Å endre kostholdet forutsetter endring av vaner, noe som er krevende for mange – også for personer som ønsker en slik endring. En økt bevissthet om kostrådene er en forutsetning for å kunne endre vaner. Derfor kommuniserer Helsedirektoratet jevnlig om kostrådene til befolkningen i relevante kanaler. Et annet virkemiddel som skal hjelpe befolkningen å ta sunnere valg, er Nøkkelhullsmerket. Velger man nøkkelhullsmerkede matvarer vil man få i seg mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn enn tilsvarende produkter i samme matvarekategori. Myndighetene samarbeider også med matvarebransjen om å gjøre det enklere å velge sunt gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Matvarebransjen har stor påvirkning på hva folk velger å legge i handlekurven, og har derfor også et stort ansvar i arbeidet med å forbedre folkehelsen.
Jeg mener det er viktig å legge grunnlaget for gode kostholdsvaner tidlig, derfor bidrar regjeringen med økonomisk støtte til tiltak som Matjungelen og Fiskesprell som i hovedsak har som mål å få barn til å spise i tråd med helsemyndighetenes kostråd. I Matjungelen jobbes det aktivt med å lære barn å spise, like og lage sunn og klimavennlig mat. I Fiskesprell formidles kunnskap og inspirasjon om barn og sjømat gjennom kurs, materiell og støtte. Som representanten antakelig kjenner til, jobber regjeringen for tiden også med et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Dette var ett av tiltakene som ble anbefalt av ekspertgruppen som i januar 2024 kom med anbefalinger om kostnadseffektive tiltak innen kostholdsområdet.
Ekspertgruppen konkluderte også med at systematiske og strukturelle tiltak generelt kan være mer effektive og i større grad sosialt utjevnende enn tiltak på individnivå. Markedsføringsforbudet er et eksempel på et strukturelt tiltak som kan bidra til å endre matomgivelene. Jeg synes derfor flere av tiltakene som Miljødirektoratet foreslår i sin rapport er interessante, og vil se nærmere på disse i samarbeid med andre relevante departementer.