Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1203 (2024-2025)
Innlevert: 12.02.2025
Sendt: 13.02.2025
Besvart: 20.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Støre-regjeringen har sammen med SV gjennomført en rekke varige eller midlertidige skatteskjerpelser for norsk næringsliv og norske eiere i løpet av regjeringsperioden, flere uten forsvarlig utredning. I sum er skattenivået økt med nesten 30 mrd. kroner, noe som har medført en kapital- og investorflukt ut av Norge.
Mener finansministeren at dette har vært en klok politikk?

Begrunnelse

I sine snart fire år i regjering har Ap, Sp og SV stått bak flere skatteskjerpelser knyttet til utbytte, formue og næringsbeskatning som summerer seg opp til en varig økning på over 30 milliarder kroner. I tillegg er norske bedrifter tappet for over 20 mrd. kroner som følge av en svakt begrunnet og mangelfullt utredet midlertidig økning i arbeidsgiveravgift. Dessuten har regjeringen foreslått skatteendringer som exitskatt og turistskatt som skaper usikkerhet i næringslivet og hos bedriftseiere og investorer.
De siste årene har vi sett at flere kapitalsterke norske investorer har flyttet ut av Norge. Anslag fra finansdepartementet selv antyder at det er formuer på opp mot 50 mrd. kroner som nå verken skattlegges eller investeres i Norge. Det innebærer et stort tap for det norske samfunnet. Både i form av tapte inntekter og ikke minst tap av investeringsvillige kapitaleiere.
Etter at Senterpartiet forlot regjeringen, har regjeringen varslet en kursendring og et oppgjør med tidligere politikk på flere områder. Når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken er det mer uklart hva regjeringen faktisk vil. I oversikten over Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer kan vi lese at regjeringen vil ha et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping. Det er imidlertid ikke varslet noen konkrete endringer i skatte- og avgiftssystemet som skulle tilsi noe annet enn at regjeringen er fornøyd med innretning av dagens skatte- og avgiftssystem.
Jeg har også registrert at det i utkastet til Arbeiderpartiets program for neste periode slås fast at "Arbeiderpartiet vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag".. Slik jeg forstår dette løftet vil f.eks. en betydelig avgiftsreduksjon som følge av momsfritak på nettleie, måtte motsvares av en tilsvarende skatte- eller avgiftsøkning på flere milliarder kroner. Med bakgrunn i erfaringene fra de siste fire årene er det all grunn til å tro at den regningen sendes til norske bedrifter, bedriftseiere og investorer.
Venstre mener at den usikkerheten regjeringen har skapt i næringslivet gjennom endringene som er gjort i skattesystemet, er uheldig både med tanke på norsk økonomi og norsk vekst- og konkurransekraft.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Skattepolitikken må bidra til å møte de langsiktige utfordringene med tilgang på arbeidskraft og svak produktivitetsvekst som er beskrevet i perspektivmeldingen. Et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskaping i Norge. I både perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024)) og gründermeldingen (Meld. St. 6 (2024–2025)) peker regjeringen på betydningen av gode, generelle og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Dette skal understøttes av mange politikkområder, herunder skattesystemet.
Det norske skattesystemet har siden skattereformen i 1992 bygd på noen grunnleggende prinsipper om brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. I tillegg benyttes grunnrenteskatter og skatter og avgifter for å korrigere for eksternaliteter eller annen markedssvikt. Et skattesystem utformet etter disse prinsippene vil bidra til å holde kostnadene ved skattlegging nede, og til at ressursene benyttes der de kaster mest av seg. Brede grunnlag gjør at skattesatsene kan holdes relativt lave, noe som styrker bedriftenes konkurranseevne. Svakt begrunnede unntak og særordninger som avviker fra de generelle reglene, gjør skattesystemet mindre effektivt. For å opprettholde skatteinntektene må da andre skatter og avgifter økes. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging øker vanligvis mer enn proporsjonalt med økte skattesatser.
I skattesystemet er det først og fremst selskapsskattesatsen som har betydning for selskapenes investeringer i Norge. Betydningen av denne satsen øker jo mer åpen økonomien er og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene. En investor kan spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt, men kan ikke få lavere eierskatt eller formuesskatt ved å flytte virksomheten. Selskapsskattesatsen ble redusert til 22 pst. etter en bred enighet på Stortinget om en skattereform i 2016, og regjeringen har holdt satsen uendret.
Som en del av denne enigheten, ble også utbytteskattesatsen på aksjonærens hånd økt samtidig som selskapsskattesatsen ble redusert, for å opprettholde samlet marginalskatt på utbytte (inkludert selskapsskattesats). I 2022 og 2023 økte regjeringen skattesatsen på utbytte på aksjonærens hånd uten at selskapsskattesatsen ble redusert. Selv om den formelle skattesatsen på aksjeinntekt er relativt høy i internasjonal sammenheng, skiller Norge seg ut med en gunstig fradragsordning (skjermingsfradrag), som reduserer den effektive skatten betydelig. Skjermingsfradraget er en sentral del av aksjonærmodellen, som ble innført som en del av skattereformen i 2006. Det skal sørge for at skatten på aksjeinntekter i liten grad påvirker norske aksjonærers investeringer og hvordan de finansieres, siden skjermingsfradraget medfører at risikofri avkastning ikke blir beskattet på aksjonærens hånd. Skjermingsfradraget innebærer også at den effektive skattesatsen på utbytte reduseres betydelig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20) beregnet at skjermingsfradraget ved et normalt rentenivå reduserer den effektive skattesatsen med om lag 12 prosentenheter. Se også svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 852 fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen.
Norge er ett av få land med formuesskatt, men den samlede skatten på kapitalbeholdning er likevel ikke særlig høy i Norge. Dette skyldes at vi, i motsetning til mange andre land, ikke har arveskatt og har relativt lav eiendomsskatt.
For personer som skattemessig flytter ut av Norge med en netto latent gevinst på over 3 mill. kroner, fastsettes det utflyttingsskatt på gevinst som overstiger denne grensen. Reglene er ment å sikre at verdier som opparbeides mens aksjonæren er skattemessig bosatt i Norge, også skattlegges i Norge. Dette bidrar samtidig til å redusere skattemessige insentiver til å flytte ut.
Selv om personer flytter, vil virksomhetene i de fleste tilfeller bli værende og drives videre i Norge. Med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, vil en lønnsom investering normalt få finansiering.
Samlet sett har vi et skattesystem som ivaretar hensynet til verdiskaping og fordeling på en god måte og som bidrar til finansieringen av velferdsgodene. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om at Norge er tjent med at de økonomiske forskjellene ikke blir for store. Det er likevel alltid rom for å vurdere forbedringer i skattesystemet og å diskutere hvordan ulike hensyn skal balanseres.