Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1199 (2024-2025)
Innlevert: 12.02.2025
Sendt: 13.02.2025
Besvart: 18.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Kan finansministeren gi en oversikt over hvilke konkrete tiltak for å redusere grensehandelen som er foreslått, gjennomført eller igangsatt siden 2021 og frem til nå?

Begrunnelse

SSBs tall fra 11. februar viser at nordmenn grensehandlet for 11 milliarder kroner i 2024, en økning på 18 % fra året før. Antallet dagsturer over grensen økte med nesten en halv million, og nordmenn brukte i snitt 2145 kroner per tur – 165 kroner mer enn i 2023. I regjeringsplattformen fra 2021 kan vi lese at Regjeringen skal:

«Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.»

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde grensehandelen 11 mrd. kroner i 2024. Det er verdt å merke seg at SSB for 2019 anslo at nordmenn grensehandelen for 16 mrd. kroner på 9,6 mill. dagsturer. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023, men de tyder likevel på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien. SSB understreker at grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
Regjeringen tar Hurdalsplattformens punkt om grensehandel på alvor. I 2023 ble kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods, redusert. Endringen gjør det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle.
Regjeringen vektlegger at skattesystemet skal bygge opp under gode, generelle ramme-betingelser. I tillegg skal konkurransepolitikk, kunnskapspolitikk, offentlige reguleringer, samt innovasjon og forskning legge til rette for et produktivt og konkurransedyktig næringsliv.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og et større utvalg for forbrukerne innenlands. Tiltakene som er igangsatt er oppsummert i regjeringens tipunktsplan for konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet er det tatt grep mot prissignalisering, det er innført forbud mot negative servitutter, og bevilgningen til Konkurransetilsynet er økt. I desember 2024 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning i norsk rett. Endringene trer i kraft 1. juli i år, og vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranse-problemer, også der problemene ikke skyldes brudd på konkurransereglene.