Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1193 (2024-2025)
Innlevert: 12.02.2025
Sendt: 12.02.2025
Besvart: 19.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Kan statsråden redegjøre for hvordan oppmøteplikten i opplæringsloven § 18-11 skal håndteres i praksis, og vil departementet vurdere å utarbeide tydeligere retningslinjer for å sikre en mer enhetlig praktisering av fraværsreglene i voksenopplæringen?

Begrunnelse

I opplæringsloven § 18-11 reguleres plikten til oppmøte og aktiv deltagelse i opplæringen for voksne. Deltagere i forberedende opplæring og videregående opplæring har etter bestemmelsen plikt til å møte opp til opplæringen og delta aktivt. Kommunen og fylkeskommunen kan etter søknad gi permisjon fra opplæringen. Lærere og skoleledere melder om uklarheter rundt hvordan denne bestemmelsen skal forstås og forvaltes, særlig i videregående opplæring for voksne.
Det etterlyses tydeligere retningslinjer for følgende forhold:
- hvor stor fraværsprosent som skal ligge til grunn for at en elev ikke kan få vurdering (IV) i et fag
- hvilke klagemuligheter elevene har ved vedtak om ikke vurdering
- hvilke kriterier som skal legges til grunn for godkjent versus ikke-godkjent fravær
- hvordan bestemmelsen skal praktiseres i tilfeller med høyt dokumentert/godkjent fravær

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Etter opplæringsloven § 18-11 har voksne deltagere i forberedende og videregående opplæring plikt til å møte opp til opplæringen og delta aktivt. Plikten til å møte opp innebærer at man skal møte opp til den tiden og på det stedet som er bestemt for opplæringen.
Den voksne må være til stede for å få opplæring og selv bidra til å tilegne seg kunnskap. Jeg håper og tror at de fleste voksne er seg dette bevisst, og det er viktig at kommunene og fylkeskommunene formidler sammenhengen mellom deltagelse og god læring.
Det er ikke fastsatt fraværsregler i opplæringen for voksne slik som i opplæringen for ungdom. Det henger blant annet sammen med at voksne har en annen livssituasjon, ofte med omsorgsforpliktelser, og andre behov enn ungdom, slik at regelverket om opplæring for voksne er noe annerledes innrettet og åpner for en større fleksibilitet når det gjelder organisering av opplæringstilbudene. I forarbeidene til ny opplæringslov, Prop. 57 L (2022–2023), er dette omtalt slik:

«Departementet foreslår ikkje å innføre ei fråværsgrense i opplæringa for vaksne. I opplæringa for vaksne er det ikkje timetalskrav og heller ikkje faste opplæringseiningar. Ei fråværsgrense vil ikkje fungere utan at departementet samtidig gjer opplæringa for vaksne mindre fleksibel, noko som ikkje er ønskjeleg.»

Dersom voksne velger å søke seg inn på videregående opplæring for ungdom, vil reglene om fraværsgrense og fraværsføring på vitnemålet som gjelder for ungdom, likevel gjelde.
Det er opp til kommunen og fylkeskommunen om det skal gis reaksjoner ved manglende oppmøte i opplæringen for voksne. Dette må i så fall komme frem i de ordensreglene som kan fastsettes for hvert enkelt opplæringssted, jf. opplæringsloven § 20-3. Kommunen og fylkeskommunen kan også gi utfyllende regler til lovkravet om deltagelse, som for eksempel regler om forsentkomming og hva som gir grunnlag for at det innvilges permisjon. Slik kan ordensreglene tilpasses de opplæringsløpene som tilbys og andre særlige forhold lokalt.
På samme måte som i opplæringen for ungdom, kan stort fravær eller andre særlige forhold føre til at lærerne og instruktørene ikke har tilstrekkelig grunnlag til å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag, jf. opplæringsforskriften § 15-2, jf. § 9-1. Dette er en faglig vurdering som læreren eller instruktøren må foreta, og knytter seg derfor ikke til en bestemt prosent eller et bestemt timetall. Dersom karakteren står i fare for å falle bort, skal den voksne varsles om det, jf. § 15-4. Det kan klages på et vedtak om at det ikke kan gis standpunktkarakter, og i slike saker er det Statsforvalteren som er klageinstans, jf. § 16-3, jf. § 10-5.
Det er forståelig at kommuner og fylkeskommuner kan ønske veiledning om regelverket med tanke på de vurderingene de skal gjøre lokalt. Det er Utdanningsdirektoratet som utarbeider veiledning om ny opplæringslov og forskriftene til loven, og jeg viser her til den veiledningen som er publisert på deres nettsider.