Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1183 (2024-2025)
Innlevert: 11.02.2025
Sendt: 12.02.2025
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Skyhøye drivstoffpriser har rammet både husholdninger og næringsliv, kanskje særlig transportbedrifter samt bygg og anlegg. I Sverige har regjeringen blant annet redusert kravene til innblanding av biodrivstoff for å bringe drivstoffprisene ned noe som har gitt betydelig effekt.
Kan statsråden redegjøre for om regjeringen vil vurdere en tilsvarende reduksjon i omsetningskravet for biodrivstoff som et ledd i å få prisene ned til nytte for både husholdninger og næringsliv?

Begrunnelse

Bruk av biodrivstoff er et relativt dyrt klimatiltak.
Økt bruk av biodrivstoff i Norge kan dessuten føre til avskoging i andre land. Avskoging gir store klimagassutslipp og tap av natur. Biodrivstoff lages i dag i all hovedsak av biomasse som har andre bruksområder enn biodrivstoff. Dette kan være mat, dyrefôr, råstoff i kjemisk industri, kosmetikk eller andre energiformål.
Dagens omsetningskrav gir betydelig risiko for utslipp fra arealbruksendringer. I verste fall kan biodrivstoff gi økte globale utslipp. Miljødirektoratet har tidligere anbefalt å fase ut bruken av konvensjonelt biodrivstoff i Norge innen 2030 fordi konvensjonelt biodrivstoff gir betydelig risiko for negative konsekvenser, som tap av natur og økte globale klimagassutslipp. Konvensjonelt biodrivstoff er biodrivstoff som i hovedsak er fremstilt av mat- og fôrvekster.
Miljødirektoratet vurderer at selv om det er mulig å innføre regulatoriske virkemiddel for å differensiere mellom ulike typer konvensjonelt biodrivstoff, vil økt bruk trolig likevel ha negative konsekvenser for natur og klima.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Stortinget har vedtatt i klimaloven at Norge skal kutte sine utslipp i tråd med våre forpliktelser etter Parisavtalen. For å nå våre mål i 2030 trenger vi effektive virkemidler som kutter klimagassutslipp i dag. I klimastatus- og plan for 2025 varslet regjeringen opptrapping av omsetningskravene for biodrivstoff mot 2030 og la frem helhetlige vurderinger av biodrivstoffpolitikken. Her trakk vi frem utfordringene med økt biodrivstoffbruk og behovet for kontroll med forsyningskjedene. Miljødirektoratet utreder nå økte krav for 2026 og 2027. I løpet av våren vil forslag til økte krav sendes på høring. Regjeringen vil etter dette ta stilling til forslaget. Biodrivstoff er en sentral del av Norges klimapolitikk, og har vært et viktig klimatiltak for skiftende regjeringer. Vi er avhengige av å bruke alle tilgjengelige ressurser for å kutte klimagassutslipp. For å nå målene i Parisavtalen må så å si all bruk av fossilt drivstoff erstattes med fornybare alternativer innen 2050. Bruk av bærekraftige bioressurser til å erstatte fossile brensler er en av de tilgjengelige ressursene som er avgjørende for å få til dette. På sikt må vi bort fra all bruk av fossilt drivstoff til transportsektoren, men det tar tid å skifte ut den fossile maskinparken og vi er avhengige av at utslippene kuttes raskt. Biodrivstoff kan være nyttig i en overgangsfase mens vi venter på utvikling og utrulling av lavutslippsteknologi, da det kan benyttes på eksisterende maskinpark. Omsetningskravene for biodrivstoff er derfor viktige klimatiltak for å nå klimamålet under innsatsfordelingen. For å sikre global klimaeffekt av omsetningskravene har kravene til biodrivstoff i økende grad
vært innrettet mot råstoff som ikke konkurrerer med mat- og dyrefôrproduksjon. Vi legger opp til å videreføre denne politikken, og fortsette arbeidet med å styrke kontrollregimet rundt bruken av biodrivstoff i Norge.