Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2024-2025)
Innlevert: 10.02.2025
Sendt: 11.02.2025
Besvart: 20.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Er helseministeren tilfreds med Helse Møre og Romsdal sin oppfølging av arbeidet med å nå ventetidsløftet, og hvis ikke, hvilke tiltak vil statsråden sette inn for at helseforetaket når målene om reduserte ventetider?

Begrunnelse

Helseministeren har i sitt ventetidsløfte lovet at ventetidene skal markant ned. Dette har skapt store forventninger blant pasienter som har behov for behandling. Reduserte ventetider er viktig for den enkelte sin livskvalitet og samfunnet sitt behov for at folk er friske og fungerende i utdanning og jobb.
De siste trafikklystallene for Helse Møre og Romsdal HF viser at foretaket fortsatt har de lengste ventetidene innen somatikk, psykisk helse barn/ungdom, psykisk helse voksen og totalt for alle fagområder. Særlig krevende er situasjonen for psykisk helse barn/ungdom der ventetiden er den doble av målsetningen på 35 dager. På tross av helseministeren sine lovnader om markant nedgang i ventetider og pragmatisk bruk av private aktører, er det ikke tegn til dette i Helse Møre og Romsdal HF. I stedet brukes penger på overtid og innleid arbeidskraft i offentlig regi.
Ifølge ledelsens rapport til styremøte 29. januar i Helse Møre og Romsdal HF økte kostnadene til innleie av arbeidskraft innen psykisk helsevern med 29 millioner kroner (fra 15 til 44 millioner) fra 2023 til 2024, mens private leverandører har ubenyttet kapasitet og kompetanse. Dette bidrar ikke til stabilitet og robusthet i behandlingstilbudet i regionen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vi har dessverre sett at ventetiden for påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten generelt har økt gradvis siden 2017, og at det har vært en særlig økning innenfor somatiske helsetjenester og psykisk helsevern etter pandemien. Dette var årsaken til at jeg tok initiativ til Ventetidsløftet i mai 2024.
Jeg opplever dessverre ikke ventetidsresultatene for landet samlet i januar som tilfredsstillende. Jeg har derfor avholdt foretaksmøte i de regionale helseforetakene 19. februar i år, og her gjentatt styringskravet om reduksjon i antall ventende og ventetider. De regionale er bedt om å umiddelbart øke aktiviteten for å nå ventetidsmålene. Dette skal skje gjennom utstrakt bruk av kvelds- og helgepoliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer, økt bruk av avtalespesialister og økt kjøp fra private – ved at eksisterende avtaler med private utnyttes ytterligere eller utvides, og ved at det raskt inngås nye avtaler der det vil ha størst effekt for å redusere ventetidene. For å utnytte all tilgjengelig kapasitet vil det også være behov for samarbeid på tvers av helseforetak og sykehus. Tiltakene må vedvare så lenge det er behov for å kunne være sikker på at styringsmålene nås. I tillegg er det viktig at det fremdeles jobbes aktivt med tiltak som vil øke kapasiteten og effektiviteten også på lengre sikt, som for eksempel bedre arbeids- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging, reduksjon av unødvendige kontroller, samt styrket langsiktig samarbeid med private aktører.
I forbindelse med dette spørsmålet har vi innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF. De opplyser at statusen for ventetider i Helse Møre og Romsdal HF ikke er tilfredsstillende, og at helseforetaket har intensivert samarbeidet med andre helseforetak i regionen for å redusere ventetidene.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at ventetidene i Helse Møre og Romsdal HF er lengre enn målet for ventetider innen både somatiske fag, psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge. Dette skyldes blant annet både planlagt og ikke-planlagt reduksjon i aktivitet i forbindelse med innføring av nytt journalsystem i april/mai 2024. Utviklingen går imidlertid riktig vei, og det er gledelig at aktiviteten i både somatiske fag og innen psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge var høyere i januar 2025 enn i januar 2024.
Helse Midt-Norge RHF sin avtale for kjøp av medisinske og kirurgiske tjenester fra privat aktør i Møre og Romsdal har vært aktiv og i bruk i hele perioden etter at Ventetidsløftet ble annonsert i 2024. I 2024 har Helse Møre og Romsdal HF hatt ekstra innleie av arbeidskraft i forbindelse med innføring av Helseplattformen, og det er også leid inn spesialisert arbeidskraft fra private leverandører for å jobbe med å redusere ventelistene. Videre er det opprettet private avtalehjemler i fag som har lange ventelister. Helse Midt-Norge RHF har utført en kartlegging av ledig kapasitet hos private aktører. Helse Møre- og Romsdal HF identifiserer nå pasientgrupper i ventelistene som kan egne seg for privat behandling.