Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1163 (2024-2025)
Innlevert: 10.02.2025
Sendt: 10.02.2025
Besvart: 14.02.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hvordan vil den norske regjering protestere mot at et land som er stormottaker av norsk bistand åpner for barneekteskap for ni år gamle jenter?

Begrunnelse

I slutten av januar kom nyheten om at Irak åpner for at jenter helt ned i niårsalderen kan giftes bort. Det er realiteten etter at nasjonalforsamlingen i Irak vedtok tre lover som i praksis åpner for barneekteskap. Iraks nåværende familielov har i de fleste tilfeller 18 år som nedre grense for å inngå ekteskap. De tre lovene som nå er vedtatt gir islamske domstoler økt bestemmelse over familieanliggender som ekteskap, skilsmisse og arv. Det åpner ifølge kritikere i realiteten for legalisering av barneekteskap.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg er bekymret over menneskerettighetssituasjonen for kvinner og jenter i Irak. Stabiliseringen av landet etter ISIL har ført til bedre levekår for mange irakere og redusert utfordringer knyttet til terrorisme og flyktninger. Det støtter vi opp om. Dessverre omfatter denne positive utviklingen ikke rettighetssituasjonen for svært mange irakere. Særlig kvinner og jenter står overfor mange utfordringer, slik de nylige endringene i Iraks familielovgivning er et eksempel på.
Iraks parlament har opprettholdt ekteskapsalder til 18 år, men med mulighet for enkelte unntak fra domstolene ned til 15 år. Generelt er barneekteskap fortsatt en betydelig utfordring. Tall fra FN viser at 28 % av jenter i Irak blir gift før de fyller 18 år og at uregistrerte ekteskap er utbredt.
Endringene av familielovgivningen av 1959 åpner for at irakiske borgere kan velge mellom sekulær og religiøs familierett, slik at de religiøse myndighetene for landets shiamuslimer gis en utvidet jurisdiksjon. Irakiske kvinneaktivister og sivilsamfunn har vært tydelige på at lovgivningen medfører en ytterligere svekkelse av kvinners rettigheter på flere områder, blant annet når det gjelder kvinners omsorgsrett, arv og ekteskap. Norge gir økonomisk støtte til irakisk sivilsamfunn som jobber for kvinners rettigheter.
Lovendringene rammer jenter og kvinners rettigheter og er dermed dypt problematisk. Dette berører samtidig sensitive spørsmål i deler av det irakiske samfunn der offentlige markeringer fra vestlige land kan føre til at man gjør situasjonen verre for dem man ønsker å støtte eller andre sårbare grupper. Vi har kontakt og jevnlig dialog med organisasjoner som jobber med kvinners rettigheter i Irak, og vi samarbeider med likesinnede land.
Vi tok nylig opp vår bekymring for disse lovendringene under Iraks periodiske landhøring (UPR) i FNs Menneskerettighetsråd 27. januar. Vårt budskap var klart: Irak må sørge for at landets lovgivning er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Vi vil fortsette å følge utviklingen nøye, i tett dialog med irakisk sivilsamfunn og relevante aktører som kan bidra til en positiv utvikling på dette området. Dette er også noe vi tar opp i våre samtaler med irakiske myndigheter.
Den norske bistanden til Irak har de siste årene blitt redusert, i takt med at irakiske myndigheter har tatt et større ansvar for landets utvikling. Norge opprettholder imidlertid støtte til sårbare grupper i Irak, som internt fordrevne, og som nevnt til organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter.