Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1155 (2024-2025)
Innlevert: 09.02.2025
Sendt: 10.02.2025
Besvart: 17.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I politisk kvarter 6. februar påstår klimaministeren at Norge er på kurs til å klare 30 % innenlandske klimakutt innen 2030. All den tid man er 9 % på vei, og det er 5 år igjen, så er det interessant å vite hvordan man planlegger å nå disse målene, samt ikke minst hva det vil koste.
Kan statsråden avklare hvilke grep som planlegges gjennomført for å oppnå 30 % klimakutt i 2030, hva dette estimeres å koste, samt hvor mye kvotekjøpene opp til målet på 55 % deretter vil koste?

Begrunnelse

Med 2024 omme så har man oppnådd rundt 9 % kutt målt mot 1990 nivå så langt. Mesteparten av reduksjonen i klimagassutslipp de siste årene skyldes høye energipriser som har gitt en redusert industriaktivitet, noe som er forunderlig at et tidligere Industriparti som AP bejubler.
Man lå ikke an til å nå tidligere klimamål da AP og SP tiltrådte, allikevel forsterket regjeringen målene. Klimapolitikk er ikke gratis, og ei heller uten effekt på folk flest, næringsliv eller statsfinanser. Det er derfor av interesse å få vite mer detaljer om måloppnåelse og kostnader.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen er at klimagassutslippene reduseres med minst 55 prosent sammenlignet med utslippene i 1990. Utslippene i 1990 var 51,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Når vi skal gjøre opp for oss under Parisavtalen må Norge dermed forklare hvordan vi har sørget for utslippskutt som får oss ned til 23, 1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030.
Norges 2030-mål under Parisavtalen er ikke et mål om innenlandske utslippsreduksjoner. Målet kan oppnås gjennom en kombinasjon av innenlandske tiltak, deltakelse i EUs klimaregelverk og samarbeid med land utenfor Europa.
Norge har meldt inn til FN at vi tar sikte på å nå målet i samarbeid med EU, det vil si gjennom norsk deltakelse i klimaregelverket som EU har vedtatt for å nå sitt eget 2030-mål under Parisavtalen. Gjennom deltakelse i EUs klimaregelverk får Norge tilgang til såkalte fleksible mekanismer som åpner for at vi kan oppfylle våre egne mål gjennom kutt i andre europeiske land. Hvis Norge - etter å ha regnet inn klimaeffekten av vår deltakelse i EU-regelverket - ikke kan si at vi har sørget for utslippskutt ned til 23, 1 millioner tonn i 2030, vil vi måtte kjøpe utslippsreduksjoner fra land utenfor EU/EØS-området gjennom Parisavtalens artikkel 6 for å gjøre opp for det som måtte mangle.
Ved vurdering av måloppnåelse under Parisavtalen og det lovfestede klimamålet i den norske klimaloven tar man utgangspunkt i utslippene fra norsk territorium. Som vist i utslippsfremskrivningene i Nasjonalbudsjettet 2025 forventes det at Norges utslipp vil være 37,8 millioner tonn i 2030, det vil si en reduksjon på 26 prosent sammenlignet med 1990. Utslippsframskrivingene er estimater over utslippsutviklingen ved en videreføring av allerede vedtatt politikk. I framskrivingene videreføres for eksempel satser for CO₂-avgiften og andre avgifter og bevilgninger på nivået for 2024. I Klimastatus- og plan som ble lagt frem i høst la regjeringen fram ytterligere forsterkninger i klimapolitikken, med blant annet videre opptrapping av CO₂-avgiften, virkemiddelpakker for å redusere utslipp fra tungtransport, bygg og anlegg og skipsfart, og flere virkemidler rettet mot utslipp fra jordbruk. Regjeringens klimaplan er anslått å redusere utslippene med 4,8 millioner tonn i 2030, i tillegg til det som fremgår av utslippsfremskrivningene. Gitt at vi lykkes med denne politikken vil vi i 2030 ha redusert utslippene med 36 prosent sammenlignet med 1990. Anslagene er usikre.
Det vil imidlertid fremdeles mangle nesten 20 prosentpoeng på oppfyllelsen av Norges 2030- mål under Parisavtalen. Tonnene som mangler kan som nevnt oppfylles gjennom EU-samarbeidet og eventuelt også kjøp av kvoter utenfor EU/EØS. Norge er fremdeles i dialog med EU om videreføring av klimasamarbeidet frem til 2030. Dialogen med EU omfatter også spørsmålet om oppgjørsregler, det vil si hvordan klimaeffekten av de ulike EU-regelverkene skal fordeles mellom EU, Island og Norge, samt Liechtenstein når det gjelder EUs klimakvotesystem. Det er derfor ennå ikke avklart hvor stort bidrag Norges deltakelse i EU-regelverket vil gi når det gjelder oppfyllelsen av Norges 2030-mål under Parisavtalen.
Vi forventer at deltakelse i EU-regelverket vil kunne ta oss til om lag 55 prosent, men for det tilfellet at vi ikke kommer helt til mål vil Norge måtte gjøre opp for det som mangler gjennom kvotekjøp utenfor EU/EØS.
Når det gjelder kostnadene ved å oppnå målet omtaler Regjeringens Klimastatus og -plan for 2025 (særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon) ulike tiltak på inntekts- og utgiftssiden i statsbudsjettet som skal bidra til den videre omstillingen av norsk økonomi. Virkemidlene i planen får konsekvenser for offentlig sektor, bedrifter og husholdninger. Dette gjelder også virkemidler som ikke er inntekts- eller utgiftsposter på statsbudsjettet, for eksempel omsetningskrav for biodrivstoff eller andre krav og reguleringer.
Når det gjelder fleksibilitet innenfor EU-regelverket er det i statsbudsjettet satt av en fullmakt på 3 milliarder kroner. Det er stor usikkerhet om den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter under EU-regelverket. Tilgangen avgjøres av EU-landenes evne til å redusere utslippene under innsatsfordelingen og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren og om land med et overskudd er villig til å selge dette til andre land fremfor å spare utslippsenhetene eller bruke dem til overoppfyllelse. Det har ikke vært gjennomført kjøp i inneværende periode og det finnes derfor ingen prisreferanser. Markedsaktørene vil eventuelt være myndigheter i et fåtall antall land med overskudd samt noen kjøperland. Disse må så forhandle seg frem til en pris som ikke nødvendigvis har sammenheng med prisene i andre kvotemarkeder.
Markedet for utslippsreduksjoner fra land utenfor EØS er foreløpig lite utviklet og omfatter i stor grad pilotprosjekter med begrensede volumer. Markedet er foreløpig lite likvid og det er relativt få og små kjøperland. Prisene for utslippsreduksjonene i disse tidlige samarbeidene, som i mange tilfeller ligger rundt NOK 300 kr/tonn, trenger derfor ikke være en god indikasjon på prisutviklingen fremover.