Himanshu Gulati (FrP): Hva tenker statsråden om at den nye praktiseringen av "Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv" nå gjør at kravet om minst 40 prosent medfinansiering for å motta tilskudd kun gjelder offentlig medfinansiering (kommuner/fylker), også der det finnes stabile private midler som ikke belaster skattebetalerne, og vil statsråden ta initiativ til en ny runde rundt forståelsen av regelverket, for å forsøke å rette opp den uheldige/urimelige konsekvensen som den nye forståelsen kan få for landets sentre for verdensarv?
Begrunnelse
Urnes stavkirke er et viktig og historisk norsk kulturarvsted som har stått på UNESCO sin verdensarvliste siden 1979.
I forbindelse med det årlige grunntilskuddet som Urnes og andre sentre for verdensarv mottar, hvor det kreves minimum 40 prosent medfinansiering, er det kommet opp en oppsiktsvekkende problemstilling. Endret praksis og forståelse av medfinansieringskravet i Forskrift om tilskudd til besøkssenter for verdensarv § 5 annet ledd får nå store konsekvenser, ettersom departementet nå visstnok bare vil gi grunntilskudd når medfinansieringen på minimum 40 prosent kommer i alle fall delvis fra kommuner eller fylkeskommuner.
I tilfellet Urnes verdensarvsenter, en forening som har stabile og sikre billettinntekter, og som dermed kan bære en medfinansiering uten å belaste det skattebetalerne mer gjennom lokal/regional offentlig medfinansiering, så vil dette kunne ha dramatiske følger.