Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1142 (2024-2025)
Innlevert: 07.02.2025
Sendt: 10.02.2025
Besvart: 14.02.2025 av utviklingsminister Åsmund Aukrust

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Norge har tidligere høstet stor internasjonal anerkjennelse for vår innsats for global helse og utdanning. Støre-regjeringen har siden 2022 redusert bevilgningene til utdanningsbistand fra 2 mrd. kr. til 850 mill. kr. (post 161.70 på statsbudsjettet) og til helsebistand fra 3,9 mrd. kr. til 3,6 mrd. kr. (post 160.70). I samme periode har det totale bistandsbudsjettet økt kraftig. En av de største økningene har vært til småskala landbruk, som har uklar utviklingseffekt.
Vil statsråden nå prioritere annerledes?

Åsmund Aukrust (A)

Svar

Åsmund Aukrust: Norge er fortsatt en betydelig aktør for global helse og utdanning. Det skal vi være, fordi helse og utdanning er hjørnesteiner i et samfunn, avgjørende for velferd og en utvikling som favner alle.
Når bevilgningene til global helse og utdanning er gått noe ned, er det blant annet fordi andre viktige innsatser er kommet til. Økningen på bistandsbudsjettet har i stor grad gått til den store og stadig økende innsatsen overfor Ukraina etter Russlands angrepskrig. Helsebistanden økte dessuten under covid-19-pandemien, til et høyere nivå enn det som har vært vanlig, fordi pandemien nødvendiggjorde større bevilgninger til global helse. Utdanningsstøtten fordeler seg på en rekke kapitler og poster på statsbudsjettet. Norge skal fortsatt ha et tydelig avtrykk innen utdanning. Det legges opp til at det vil bli gitt betydelig støtte til utdanning også i 2025 fra ulike budsjettposter der utdanning er prioritert.
For Norge er det sentralt å støtte opp om utviklingslands egne politiske prioriteringer for å nå bærekraftsmålene. Bærekraftsmålet om å avskaffe sult er det eneste som har gått i feil retning gjennom et helt tiår. For regjeringen er matsikkerhet og kampen mot sult en av hovedprioritetene i utviklingspolitikken. Selvsagt ikke alene, men i tillegg til andre prioriterte områder hvor vi vet at Norge kan utgjøre en forskjell. Innen matsikkerhet støtter vi ikke bare småskala landbruk, men også skolemat og ernæringstiltak. Samspillet mellom helse, utdanning og matsikkerhet er sentralt. Resultater oppnås best ved å se innsats på tvers av sektorer i sammenheng, ikke ved å sette ulike sektorer opp mot hverandre.
Finansieringssituasjonen internasjonalt er svært krevende, og det fordrer tøffe prioriteringer og at vi ser innsatsen vår i sammenheng. Vi vil komme tilbake til innretningen av bistanden i kommende budsjetter.