Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1109 (2024-2025)
Innlevert: 05.02.2025
Sendt: 06.02.2025
Besvart: 12.02.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til å endre de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland, slik at fondet kan investere i selskaper som Lockheed Martin, Airbus og Boeing?

Begrunnelse

Som generalsekretær i NATO uttalte den nåværende finansminister at «Våpen er veien til fred» og at det ikke var «uetisk» å investere i våpen. På NHOs årskonferanse i år oppfordret han norsk næringsliv til å investere mer i forsvarsteknologi, både med begrunnelse om at det er en vekstnæring og at det er etisk å gjøre det. SPU kan per nå ikke investere i selskap som Lockheed Martin, Airbus og Boeing mfl. da de, blant mye annet, produserer komponenter til kjernevåpen. Samtidig kjøper den norske stat F-35 kampfly fra nettopp Lockheed Martin.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Statens pensjonsfond utland (SPU) er en finansiell investor med mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig. Fondet er ikke et politisk virkemiddel, heller ikke i forsvarspolitikken. Dette er det bred politisk enighet om.
Finansdepartementet innførte i 2004 retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene). Formålet med retningslinjene er å unngå at fondet er investert i selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser av grunnleggende etiske normer. Våpenprodusenter utelukkes ikke på generelt grunnlag. De etiske retningslinjene inneholder imidlertid produktkriterier for våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Det omfatter blant annet biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon. Retningslinjene har også atferdskriterier rettet mot selskaper som selger våpen til stater som bruker disse på en måte som utgjør grove eller systematiske brudd på folkerettens regler.
Retningslinjene er utformet med utgangspunkt blant annet i internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til. På den måten søker retningslinjene å representere stabile normative hovedlinjer i det norske samfunnet.
Graver-utvalget (NOU 2003: 22 Forvaltning for fremtiden), som de etiske retningslinjene bygger på, mente at produktkriteriene bør ta utgangspunkt i produkter norske myndigheter har tatt klar avstand fra og som man arbeider aktivt for å begrense eller forby internasjonalt.
Kjernevåpen har vært omfattet av de etiske retningslinjene siden de ble innført i 2004. Graver-utvalget viste blant annet til at kjernevåpen er et masseødeleggelsesvåpen som det for de fleste stater, herunder Norge, er forbudt både å produsere, eie og bruke. Dette følger av ikkespredningsavtalen som Norge har sluttet seg til.
Jeg mener det er en styrke med stor grad av stabilitet i retningslinjene og bred enighet om vårt etiske rammeverk. Samtidig er det viktig at vi videreutvikler retningslinjer og rammeverk over tid. I lys av blant annet utviklingen i etiske normer har retningslinjene vært revidert og justert flere ganger siden innføringen, sist i etterkant av NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. Det mener jeg vi skal fortsette med, med tilsvarende grundighet og åpenhet som før.