Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:1099 (2024-2025)
Innlevert: 05.02.2025
Sendt: 05.02.2025
Besvart: 10.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Kan statsråden dokumentere at en fast strømpris på 40 øre per kWh ikke vil øke strømforbruket i husholdningene, og dermed undergrave stortingets vedtatte mål for energisparing i bygg?

Begrunnelse

I Dagsnytt 18 fredag 31. januar, i en debatt med Ingrid Liland (MDG), antydet energiministeren at en fast strømpris på 40 øre per kWh ikke vil påvirke folks vilje til å gjennomføre energisparingstiltak. Etter at Liland uttrykte bekymring for at fastpris på strøm vil svekke incentivene for strømsparing i husholdnignene, svarte energiministeren at han ikke tror løsningen for energieffektivitet er "redsel i husholdningene for å kunne betale strømregningen".
Jeg anerkjenner at regjeringen forsøker å skape trygghet i husholdningene for svingninger i strømprisen ved å innføre fastpris på strøm, men jeg etterlyser dokumentasjon på hvilken effekt innføring av fastpris vil ha på viljen til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.
Fra 2023 til 2024 gikk kraftprisen ned i alle de fem prisområdene i Norge. I gjennomsnitt gikk prisen ned om lag 30 prosent. Samtidig viser NVEs månedlige temperaturkorrigerte statistikk at strømforbruket i husholdningene økte med 2,2 TWh fra 39,5 TWh i 2023 til 41,7 TWh i 2024. Dette er stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030.
Olav Johan Botnen i Volt Power Analytics mener at en fastpris på 40 øre per kWh for husholdningene vil øke strømforbruket med 10 prosent. Dette vil utgjøre 4 TWh i årlig nytt kraftforbruk i en tid hvor det knapt bygges ut ny kraftproduksjon i Norge.
Når det gjelder viljen til gjennomføring av energitiltak i husholdningen, kan ikke jeg se at det er så mange andre faktorer som har påvirket dette markedet enn lavere strømpris i 2024 enn i 2023. Unntaket kan være for solceller hvor Enova har redusert støttenivået. For alle energitiltak som får støtte gjennom Enovatilskuddet (15 tiltak) har antallet gjennomførte tiltak falt med 41 prosent.
Bransjestatistikk viser at installasjon solceller i husholdningene hadde en nedgang på om lag 80 prosent, varmepumper en nedgang på 11 prosent og ildsteder en nedgang på 42 prosent i 2024. Denne nedgangen i gjennomførte energitiltakforsterker krisen i byggebransjen, og undergraver 10 TWh-målet. Jeg er bekymret for at en fastpris på strøm kan føre til en ytterligere nedgang i viljen til å investere i energisparingstiltak.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømsparing og energieffektivisering er viktig. Husholdningene kan spare utgifter til både strøm og nettleie ved å redusere strømbruken, uavhengig av om man velger Norgespris eller fortsetter med dagens strømstønadsordning. Effekttariffene i nettleien vil fortsatt gi insentiver til å spre forbruket utover døgnet. For de fleste vil det også være lurt å lade elbilen om natten.

Isolert sett trekker imidlertid fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene, som kan svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.

Virkninger på strømsparing og energieffektivisering vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm. Departementet utreder nå den nærmere innretningen av ordningen. Forslaget til innretning vil bli sendt på offentlig høring før det legges frem for Stortinget.

Målene for energieffektivisering ligger fast. Regjeringen er trygg på at folk fortsatt vil ta gode energivalg i årene som kommer, og jobber aktivt for å legge til rette for dette. Regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. Høsten 2023 la regjeringen frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet i bygg. I 2025 har regjeringen bevilget 1,1 mrd. kroner til energitiltak i boliger, gjennom Enova og Husbanken. Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av det som gikk til energieffektivisering i bygg under Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode.