Skriftlig spørsmål fra John-Peder Denstad (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1094 (2024-2025)
Innlevert: 05.02.2025
Sendt: 05.02.2025
Besvart: 10.02.2025 av energiminister Terje Aasland

John-Peder Denstad (R)

Spørsmål

John-Peder Denstad (R): Hva vil statsråden gjøre for at potensielle og «gryteklare» prosjekter for industri utbygging som er lagt bort eller satt på hold på grunn av manglende tilgang på eller prioritering av kraft i de ulike regionene i Norge, særlig i eksisterende industriparker, kan iverksettes?

Begrunnelse

Strømpriskrisa har vart i fire år. Det er fremdeles ingen løsning på de ustabile og skyhøye prisene som er et stort problem med negative konsekvenser for norske industribedrifter. Det er paradoksalt at Norge har store kraftoverskudd, og at prisregionen NO2 med høyest kraftproduksjon og kraftoverskudd også er den regionen som har de høyeste prisene.
Regjeringas eneste løsning synes å være «mer av alt – raskere», dvs. å bygge ned norsk natur for å bygge ut mer vindkraft på land. Mer utbygging vil, slik De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte har vist i flere rapporter, mest sannsynlig ikke påvirke prisene nevneverdig, men bare sikre mer eksport gjennom kablene til Tyskland og England som ble åpnet i 2021.
Energikommisjonen, regjeringa, LO og andre ledende samfunnsaktører tar det for gitt at vi styrer mot kraftunderskudd. Dette skyldes 1) at det foregår en storstilt elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land, inkludert Haltenbanken. 2) at internasjonale giganter som Google og TikTok søker å etablere store datasentre i Norge, henholdsvis i Grenland og i Innlandet, 3) avkarbonisering av prosessindustrien og ny fornybar industri vil kreve tilgang til mer kraft. 4) elektrifisering av transportsektoren.
Dagens politikk legger til rette for alle overnevnte utviklingstrekk, og derfor er det logisk at man advarer mot kraftunderskudd i framtida.
Flere potensielle industriprosjekter regionalt står i kø på grunn av manglende kraft. Selv om Norge nasjonalt har stort kraftoverskudd, er situasjonen varierende fra region til region. Det er derfor nødvendig å skaffe oversikt ved å innhente informasjon om dagens regionale kraftframskrivninger fra NVE, Statnett og private aktører og på det grunnlag gjøre regionale analyser av kraftbalanse og kraftbehov.
Det er også nødvendig å gjennomgå status på de overnevnte planlagte industriutbyggingsprosjektene, og analysere hvordan det vil påvirke de ulike regionale kraftbalansene om disse gjennomføres som planlagt.
Det er nødvendig at regjeringa foreslår en alternativ politisk løsning basert på at kraften prioriteres strengere, slik at vi kan unngå en situasjon hvor lokal industri som skaper verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter må vike for oljeselskaper og internasjonale giganter som Google og TikTok.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Tilgang til kraft og nett er avgjørende for videreutvikling og omstilling av eksisterende industri, samt for industrielle nyetableringer. For å sørge for nok rimelig energi er det eneste som virker på sikt, å få på plass mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Derfor prioriterer regjeringen dette høyt.
Når det gjelder nett, er vi godt i gang med å følge opp Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Denne regjeringen har også foreslått og fått gjennomført en styrking av konsesjonsmyndigheten i flere omganger, både for å øke antall saksbehandlere og digitalisere og forbedre prosessene. Vi ser at det gir resultater – konsesjonskøene for nett i Norges vassdrags- og energidirektorat er på vei ned.
Jeg er glad for at det er store volumer forbruk som har fått reservere kapasitet i nettet, 7 900 MW ifølge Statnett. Til sammenligning er dagens maksimale last om lag 25 000 MW. Den reserverte kapasiteten tilsvarer en forbruksvekst på om lag 45-55 TWh dersom den blir realisert. Selv om det er mange som har fått mulighet til å reservere kapasitet, er det også mange som er stilt i kø. Jeg er svært opptatt av at det er de prosjektene som faktisk ligger an til å gjennomføres som får mulighet til å reservere kapasitet. Det er prosjekter som gjennomføres som skaper verdier og arbeidsplasser.
Energidepartementet har derfor nylig vedtatt forskriftsendringer som fastslår at nettselskapene skal vurdere om prosjektene er tilstrekkelig modne før de får reservere kapasitet eller plass i kapasitetskø. Prosjektene må også ha framdrift for å få beholde reservasjonen eller køplassen. Forskriftsendringen legger til rette for at eksisterende virksomhet kan omstille seg og vokse, noe som er viktig for å bevare arbeidsplasser, kutte klimagassutslipp og sikre fortsatt verdiskaping. Eksisterende virksomheter bør ha gode forutsetninger for å demonstrere modenhet. Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet og framdrift, legger jeg til grunn at eksisterende virksomhet prioriteres.