Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:1091 (2024-2025)
Innlevert: 04.02.2025
Sendt: 05.02.2025
Besvart: 10.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Den 04.02.25 ble det fremmet forslag fra et flertall i energi- og miljøkomiteen om at "Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable."
Hvordan tolker statsråden dette forslaget, og hvilke endringer mener han det vil føre til i forvaltningen av de vernede vassdragene våre?

Begrunnelse

Det er allerede en åpning i lovverket for å bygge ut vernede vassdrag av hensyn til flomvern, mens dette nye forslaget ikke begrenser seg til flomvern som vilkår for utbygging. Det nye forslaget setter heller ikke krav til behandling i Stortinget, selv om verneplanene er vedtatt i Stortinget. Det er uklart om intensjonen fra partiene bak forslaget er at alle vernede vassdrag skal kunne åpnes for utbygging på vide vilkår, og om de mener det er NVE som skal vurdere balansen mellom "samfunnsnytte" og "akseptable miljøkonsekvenser" i det enkelte tilfelle.
Forslaget er fremmet i Energi- og miljøkomiteens innstilling til Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid - førebudd på flaum og skred. Det ble fremmet av fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, uten at dette har ligget til grunn for høringen som ble holdt om stortingsmeldingen, og uten uttalelse fra statsråden eller fagmyndigheter. Jeg ønsker derfor å vite hvordan statsråden stiller seg til forslaget, og hvordan han tolker det og eventuelt vil følge det opp.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Stortinget har vedtatt fire verneplaner for vassdrag i årene 1973 til 1993, og suppleringer i 2005 og 2009. Sist ble Øystesevassdraget vernet i 2019. Verneplanene er vedtatt ved plenarvedtak i Stortinget, og er en bindende instruks fra Stortinget til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til vannkraft i disse vassdragene. Ved behandlingen av suppleringen av verneplanen i 2005 vedtok Stortinget at det kan åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW i vernede vassdrag, med unntak for Bjerkreimsvassdraget hvor grensen ble satt til 3 MW.
Formelt sett vil et nytt plenarvedtak i Stortinget endre tidligere plenarvedtak fra det tidspunkt vedtaket blir fattet. Dersom Stortinget ser behov for å utrede forslaget om å endre rammene for verneplanene, må Stortinget fatte et anmodningsvedtak der regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering.
Blir rammene for verneplanene endret som foreslått, vil dette bety at konsesjonsmyndighetene vil kunne ta også større kraftutbyggingsprosjekter i vernede vassdrag (over 1 MW) til behandling, uten at Stortinget trenger å samtykke til det i hvert enkelt tilfelle. En forutsetning for søknadsbehandling er at samfunnsnytten vurderes som betydelig samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable. I en konkret sak vil det i første omgang være opp til NVE å vurdere om disse to kriteriene er oppfylt.
Selv om et prosjekt tas til behandling, er lovverket ikke endret, jf. vannressursloven §§ 34 og 35. Særbestemmelsene i § 35 er i utgangspunktet rettet mot andre vassdragstiltak enn kraftutbygging, men det framgår av § 34 tredje ledd at disse bestemmelsene gjelder så langt de passer også for kraftutbygging i vernede vassdrag. Bestemmelsen i vannressursloven § 35 om at nye anlegg i vernede vassdrag bare kan tillates hvis verneverdiene ikke taler imot, vil derfor gjelde. Det samme gjelder de strenge kriteriene for hva som kan tillates av ombygging og utvidelser av eksisterende anlegg. Loven har også en egen bestemmelse om at NVE kan avslå en søknad om konsesjon i vernede vassdrag uten ytterligere saksbehandling.
Jeg vil understreke at endringen som er foreslått bare vil endre hvilke prosjekter som kan konsesjonsbehandles, og ikke hva som kan tillates av vannkraftutbygging i vernede vassdrag.