Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1083 (2024-2025)
Innlevert: 04.02.2025
Sendt: 04.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Miljødirektoratet oppgir «mangel på kunnskap, informasjon og motivasjon» som en viktig barriere for å nå utslippskutt i jordbrukssektoren. Det samme påpekes mer eller mindre også når regjeringens landbrukspolitikk kritiseres. En landbrukspolitikk som i liten grad tar innover seg faglige råd, det være seg kostholdsråd eller miljøfaglige.
Hva tenker derfor statsråden om virkemidlene Miljødirektoratet foreslår for jordbrukssektoren frem til 2035, spesielt med tanke på kosthold, og hvordan vil han følge dem opp?

Begrunnelse

Miljødirektoratet la 22. januar i år frem rapporten Klimatiltak i Norge. Rapporten inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vi i Norge kan redusere våre nasjonale utslipp og foreslår tiltak i alle sektorer i samfunnet. Direktoratet viser til at farten på klimaomstillingen må akseleres. Av tiltakene som Miljødirektoratet foreslår er det blant annet forbud mot salg av rødt og bearbeidet kjøtt med tap, et opplysningskontor for et kosthold i tråd med kostrådene og 50 % prisøkning på rødt kjøtt relativt til andre matvarer. Det fremgår i rapporten av mesteparten av utslippskuttene fra jordbruk må komme gjennom endret kosthold.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Miljødirektoratet har i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra Norge.
Redusert matsvinn er et tiltak med betydning for klima. Vi arbeider nå med en egen lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Jeg tar sikte på å legge frem denne loven for Stortinget i løpet av våren.
Forbruk i tråd med nasjonale kostråd vil ha betydning for etterspørsel. Endret etterspørsel vil medføre endringer i volumet av ulike produkter som produseres i jordbruket, og påvirker utslipp. De norske kostrådene er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. Arbeidet med å få befolkningen til å følge kostrådene er imidlertid utenfor mitt ansvarsområde, som landbruks- og matminister.
Hovedoppgaven for norsk jordbruk i klimasammenheng er å redusere utslippene og å øke opptaket av CO₂, uten at omstillingen fører til karbonlekkasje. Det er derfor et viktig prinsipp å arbeide for reduserte utslipp per produserte enhet i jordbruket. Miljødirektoratet har i sitt kunnskapsgrunnlag også vurdert tiltak knyttet til jordbruksproduksjonen, som vil bidra til reduserte utslipp per produserte enhet. Gode eksempler på slike tiltak er bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg, tiltak for å redusere utslippene gjennom lagring og bruk av husdyrgjødsel, bruk av biokull og etablering av fangvekster. Dette er tiltak vi har etablert og som vi arbeider med å videreutvikle.
Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket ble inngått i 2019. Denne avtalen har vist seg å være svært viktig for klimaarbeidet i sektoren. Over jordbruksavtalen har vår regjering prioritert både klima, natur og miljø høyt gjennom de siste jordbruksoppgjørene. Dette bidrar både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert klimagassutslippene per produsert enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer. Satsingen er også viktig for å ruste jordbruket mot klimaendringene. Det utarbeides og utvikles kontinuerlig ny kunnskap på klima- og miljøområdet i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene. Dette legger grunnlaget for gode, kunnskapsbaserte diskusjoner mellom staten og jordbruket, både i de årlige forhandlingene og gjennom året.
Regjeringen har etablert Bionova. Bionova er et viktig verktøy for å nå Norges klimamål for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050, gjennom å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak og -lagring. Det nylig fastsatte gjødselregelverket er også en viktig milepæl i arbeidet både med å redusere avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag og reduserte utslipp til luft.
Jeg vil også fremheve jordbrukets egen innsats. Jordbruket har tatt et solid eierskap til klimaarbeidet. Nesten 10 000 bønder har nå tatt i bruk klimakalkulatoren og gjennomfører klimatiltak på sin gård. Klimakalkultatoren skal vise vei til en mer klimavennlig norsk mat-produksjon for den enkelte bonde. Hver enkelt bonde er sentral i dette viktige arbeidet.
Jeg mener det må være et viktig premiss for videre politikkutforming at vi ikke skal utvikle politikk som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at vi flytter utslipp ut av landet av hensyn til det norske utslippsregnskapet. Dette er også noe Klimautvalget 2050 la til grunn i sine anbefalinger.
I forbindelse med Stortingets behandling av strategien for økt selvforsyning av jordbruksvarer, ba Stortinget regjeringen om å starte et arbeid med en offentlig utredning om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Det er en glede for meg å kunne informere representanten Westgaard-Halle at et kompetent utvalg nå er utnevnt av Kongen i statsråd. Dette arbeidet skal gi oss mer helhetlig kunnskap om bærekraften i det norske matsystemet og identifisere muligheter, utfordringer og dilemmaer, både sett fra et nasjonalt og globalt perspektiv.
Samtidig som utslippene reduseres skal vi forsterke selvforsyningen, og ivareta naturen og det biologiske mangfoldet. Norsk jordbruk skal også i fremtiden ha som mål at vi produserer mest mulig av det markedet etterspør og som det er forutsetninger for å produsere i Norge.
Vi står nå i startgropa for et nytt jordbruksoppgjør, og også i disse forhandlingene vil kunnskap om og stimulering til gjennomføring av klimatiltak i jordbruket stå sentralt.