Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1073 (2024-2025)
Innlevert: 03.02.2025
Sendt: 04.02.2025
Besvart: 12.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan vil forslaget om «Norgespris» påvirke strømforbruk, vanndisponering og forsyningssikkerhet under kraftmangel og høye priser, og skiller insentivene av «Norgespris» seg fra de ved en makspris?

Begrunnelse

En av hovedutfordringene i det norske kraftsystemet er å sikre nok vann i magasinene til å dekke det samlede kraftbehovet gjennom vinteren og frem til snøsmeltningen tiltar («vårknipa»). Departementet bes forklare hvordan «Norgespris» vil påvirke evnen til å sikre nok vann i denne perioden.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris». Formålet med Norgesprisen for husholdninger og fritidsboliger er å gi strømkundene en forutsigbar og stabil strømpris. Norgesprisen er ikke er en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse. På samme måte som strømstøtteordningen er det en statlig finansieringsordning som ikke direkte påvirker kraftprodusentenes vanndisponering. Norgesprisen på 40 øre/kWh skal være et alternativ til folk som ønsker stabile og forutsigbare priser framfor å motta en høyprissikring gjennom strømstøtten.
Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen komme tilbake med nærmere detaljer om innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.
Strømprisutvalget (Balansekunst, oktober 2023) utredet makspris i både engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. Strømprisutvalget kom fram til at omfordeling håndteres bedre i sluttbrukermarkedet enn i engrosmarkedet. En makspris i engrosmarkedet, innrettet som en fastsatt makspris på kraftprodusentenes bud, ville påvirke vannkraftprodusentenes insentiver til å spare på vannet over timer, uker, sesonger og år. Dette ville være spesielt uheldig i perioder med knapphet, men vanndisponeringen er også av stor betydning i perioder med store vanntilsig og med fare for flom. En velfungerende prismekanisme i engrosmarkedet er også viktig for å opprettholde riktige insentiver til investeringer i fornybar kraft fremover.
Norgespris vil utformes som en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris, slik at kunden betaler en fast pris, uavhengig av hva prisen i engrosmarkedet er.
For forbrukssiden vil Norgespris i første rekke være relevant for en andel av husholdningsforbruket i sørlige prisområder. Sammenlignet med Norgespris vil en makspris i sluttbrukermarkedet, gitt samme nivå per kWh, ha en høyere budsjettkostnad. I motsetning til maksprisordning, hvor forbrukeren betaler markedspris opp til et gitt pristak, vil man med Norgespris alltid betale 40 øre per kWh. For eksempel, dersom spotprisen er 20 øre per kWh halvparten av tiden og 70 øre per kWh den andre halvparten, vil en husholdning med en makspris på 40 øre per kWh oppnå en gjennomsnittspris på 30 øre per kWh. Dette gir mindre insentiv til å redusere det totale strømforbruket, sammenlignet med Norgespris.
Husholdningene er en forbrukskategori som er antatt å ha begrenset prisfleksibilitet på kort sikt, og den enkeltes forbruk og fleksibilitet vil kunne variere i ulike situasjoner og ut fra hva som er egenskapene ved husholdningen. Det er usikkert hvor mange husholdninger og i hvilke områder som vil velge Norgespris, og hvor mange som vil gå videre med dagens strømstønadsordning. Videre er prisutviklingen på kraft, og dermed også hvor mange timer Norgesprisen er over eller under den faktiske markedsprisen, også usikker. Virkningen på strømbruken sammenliknet med dagens situasjon er derfor vanskelig å anslå.
Isolert sett trekker alle fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene. Norgesprisen vil derfor alt annet likt kunne svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak noe i perioder der Norgesprisen er lavere enn markedsprisen på kraft. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningens trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.
Virkninger på strømforbruk og energieffektivisering vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm.