Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1061 (2024-2025)
Innlevert: 03.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 11.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvilke konkrete nasjonale interesser er det regjeringen mener blir utfordret av elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen, Acer-forordningen, styringsforordningen og risikoberedskapsforordningen, og som rettferdiggjør at regjeringen vil avvise disse rettsaktene på ubestemt tid med de konsekvensene det kan ha for EØS-avtalen og samarbeidet med EU over tid?

Begrunnelse

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte nylig at Norge ikke kan si nei til alle EU-direktiv i EUs energipakke fra 2018, uten at det skaper tvil om EØS-avtalens troverdighet. Videre har både statsministeren og utenriksministeren understreket at avtalen er viktigere enn noensinne.
Selv om det ikke er rom for å si nei til alle rettsaktene i energipakken, så mener regjeringen åpenbart at det er rom for å si nei til noen. Regjeringen har derfor valgt å utsette implementeringen av ett direktiv og fire forordninger i energipakken fra 2018, til minst 2029.
Statsministeren og energiministeren har også skapt et inntrykk av at vi selv kan velge om vi vil ta inn rettsakter fra EU, uten at det har videre konsekvenser. På den annen side var det såpass viktig å ta inn tre av rettsaktene i energipakken nå, nettopp av hensyn til EØS-avtalen og samarbeidet med EU, at det var verdt å velge regjeringssamarbeidet for å få det til.
Det må bety at regjeringen vurderer det dithen at de fem gjenstående rettsaktene utfordrer norske interesser på helt andre og mer alvorlige måter enn de tre som nå skal implementeres. Hva er det, helt konkret, regjeringen mener at er problematisk med disse rettsaktene?
Basert på innholdet i forordningene og direktivet, er det vanskelig å forstå hva dette skal være. I realiteten er disse fem rettsaktene av liten betydning for Norge, slik fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er.
Motstanderne av EU, EØS-avtalen og energisamarbeidet med Europa, tegner et bilde av energipakken som svært inngripende. Ved å utsette disse rettsaktene, bidrar regjeringen til å bekrefte bildet av disse rettsaktene som langt mer substansielle for norsk energipolitikk enn det de i realiteten er. Det er svært uheldig.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: EØS-avtalen er helt avgjørende for norsk næringsliv og for norske arbeidsplasser. Avtalen har i 30 år vært fundamentet vårt i forholdet til EU. Vi har nå besluttet å gå videre med fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet i Ren energipakken fra 2018. Vi tar sikte på at de tre direktivene forelegges Stortinget i løpet av våren. Vi legger videre opp til at de tas inn i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen til sommeren. Vi kan dermed redusere det energirelaterte etterslepet betraktelig, særlig siden fornybardirektivet fra 2018 har en rekke underliggende rettsakter.
Kraftsystemene i Europa har gjennomgått store endringer med nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon. Vi opplever i dag et europeisk kraftsystem som er mer sårbart for endringer i værforhold, og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft. Vi er kjent med at det pågår arbeid for å følge opp disse utfordringene, både på EU-nivå og i medlemsland.
Før vi knytter oss tettere til EUs kraftmarked vil regjeringen vurdere følgene av EUs arbeid for å bedre konkurransekraften og legge til rette for lave og stabile energipriser. Regjeringen er opptatt av å gjøre en grundig vurdering av de enkelte rettsaktene for å analysere hvilke konsekvenser de har for Norge, avklare norske posisjoner og sikre at norske interesser blir ivaretatt. Dette utfordrer ikke EØS-avtalens troverdighet.