Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:1058 (2024-2025)
Innlevert: 03.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 12.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden garantere at strømkundene ikke vil få endret nivået på fastprisen i løpet av avtaleperioden, og orientere om hvorfor regjeringen har gått for fastpris, ikke makspris, og oversende vurderingene av en eventuell maksprisordning i engros- eller sluttbrukermarkedet?

Begrunnelse

Fredag 31. januar lanserte regjeringen nye strømtiltak. Det viktigste var en ordning for fastprisavtaler til 40 øre (50 øre med moms) til boliger og fritidsboliger.
Det er enda mange ubesvarte spørsmål ved ordningen. Hvilken rolle skal strømsalgselskapene ha i dette og hvilken rolle skal nettselskapene ha. Energiministeren svarte ikke på dette i spørsmålsrunden etter pressekonferansen, men statsråden sa at det var naturlig å se om nettselskapene skal ha en rolle i dette.
Det ser også ut til at fastprisavtalene skal være en subsidie-/finansierings-ordning i sluttbrukermarkedet, i stedet for et inngrep i engrosmarkedet. Dette til tross for at nivået på fastprisen ifølge regjeringen faktisk skal være markedsbasert.
Regjeringen viser til strømprisutvalgets rapport i sin argumentasjon. Men strømprisutvalget har også vist til ordningen i Storbritannia, hvor det faktisk er satt inn løsning med prisregulering hvor husholdningene får tilbud om en fastpris på markedsvilkår, men da i en kortere periode.
Regjeringen sier at nivået på fastprisen skal reguleres årlig, men også at fastprisavtalen må vare i over ett år. Det har ikke blitt slått fast at fastprisen ligger fast i selve avtaleperioden, eller om strømkundene blir utsatt for en betydelig risiko ved at fastprisen økes i avtaleperioden.
Ordningen med fastprisavtaler ser ut til å være regjeringens alternativ til en makspris, noe statsråden understreket i pressekonferansen. Det er garantert at strømkundene må betale en minimumspris, uavhengig av hvor mye kraft som er tilgjengelig.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris». Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen komme tilbake med nærmere detaljer om innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.
Strømprisutvalget (Balansekunst, oktober 2023) utredet makspris i både engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. Strømprisutvalget kom fram til at omfordeling håndteres bedre i sluttbrukermarkedet enn i engrosmarkedet. En makspris i engrosmarkedet, innrettet som en fastsatt makspris på kraftprodusentenes bud, ville påvirke vannkraftprodusentenes insentiver til å spare på vannet over timer, uker, sesonger og år. Dette ville være spesielt uheldig i perioder med knapphet, men vanndisponeringen er også av stor betydning i perioder med store vanntilsig og med fare for flom. En velfungerende prismekanisme i engrosmarkedet er også viktig for å opprettholde riktige insentiver til investeringer i fornybar kraft fremover.
Norgespris vil utformes som en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris, slik at kunden betaler en fast pris, uavhengig av hva prisen i engrosmarkedet er.
Sammenlignet med Norgespris vil en makspris i sluttbrukermarkedet, gitt samme nivå per kWh, ha en høyere budsjettkostnad. I motsetning til maksprisordning, hvor forbrukeren betaler markedspris opp til et gitt pristak, vil man med Norgespris alltid betale 40 øre per kWh. For eksempel, dersom spotprisen er 20 øre per kWh halvparten av tiden og 70 øre per kWh den andre halvparten, vil en husholdning med en makspris på 40 øre per kWh oppnå en gjennomsnittspris på 30 øre per kWh. Dette gir mindre insentiv til å redusere det totale strømforbruket, sammenlignet med Norgespris.
Virkninger på strømsparing og energieffektivisering vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm.