Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1055 (2024-2025)
Innlevert: 03.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 10.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringens Norgespris kan forstås som at regjeringen prioriterer velferd og tilgang på rimelig strøm for husholdninger og hytteeiere, framfor kostbare og kraftkrevende klimatiltak.
Kan statsråden avklare om regjeringen har gitt opp ENØK mål, og også planlegger å nedjustere klimamålene til mer realistiske, oppnåelige og kosteffektive måltall?

Begrunnelse

Regjeringens Norgespris-løsning gir få eller ingen insentiver til investering i enøktiltak eller tilpasning av ens forbruk til når prisene er lavere. Den nullstiller også i større grad ny nettleiemodell hvor det er ønskelig at forbruket porsjoneres og perioderes til perioder med ledig kapasitet i nettet, hvorpå prisene er lavere. En logisk slutning av dette forslaget er at regjeringen også vil ønske å revidere og nedjustere klimamålet, da de har gått bort fra å la prisene drive oppførsel.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Målene for energieffektivisering ligger fast. Regjeringen er trygg på at folk fortsatt vil ta gode energivalg i årene som kommer, og jobber aktivt for å legge til rette for dette. Regjeringen har derfor styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. Høsten 2023 la regjeringen frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet i bygg. I 2025 har regjeringen bevilget 1,1 mrd. kroner til energitiltak i boliger, gjennom Enova og Husbanken. Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av det som gikk til energieffektivisering i bygg under Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode.
Isolert sett trekker fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene, som kan svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.
Virkninger på strømsparing og energieffektivisering vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm. Departementet utreder nå den nærmere innretningen av ordningen. Forslaget til innretning vil bli sendt på offentlig høring før det legges frem for Stortinget.
Norges lovfestede klimamål for 2030 under Parisavtalen ligger fast og regjeringen legger til grunn at dette nås. Målet er å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Regjeringen legger opp til å nå målet i samarbeid med EU.
I henhold til Parisavtalen skal alle land i 2025 melde inn nye klimamål for perioden etter 2030. Norge arbeider nå med et nytt mål som skal legges frem for Stortinget og meldes inn til FN i 2025.
Norge har også lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, som også ligger fast. Utslippene skal reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippene i 1990, og ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til norsk deltakelse i EUs klimakvotesystem.