Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1051 (2024-2025)
Innlevert: 02.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 12.02.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden informere om hvordan IB-skolene og andre påvirkede aktører er blitt reelt involvert/hørt i prosessen med ny konverteringsordning for IB-karakterer, hvilke vurderinger som er gjort/ikke gjort om denne ordningen opp mot våre nordiske nabolands praksis, om statsråden mener at norske IB-elever vil komme dårligere ut enn i dag med den nye konverteringen, og om statsråden vil trekke i nødbremsen og utsette den nye ordningen inntil det er gjort en ny helhetlig gjennomgang som følge av de bekymringene som jeg adresserer?

Begrunnelse

Jeg viser til endringen som nå implementeres vedrørende konvertering av karaterer for elever som har gått på IB-linjer og søker på videre utdanning gjennom Samordna opptak. Det er en sterk bekymring blant IB-skolene og elevene som går på IB rundt den nye konverteringsordningen, som innebærer at IB-elever kommer mye dårligere ut enn tidligere. Bekymringen er at IB-elever i Norge blir klassifisert med lavere karakterer enn deres reelle prestasjoner skulle tilsi, og derfor blir straffet.
Jeg er blitt kjent med at IB-skolene i prosessen frem mot beslutningen ikke skal ha blitt involvert, kun orientert. Jeg er også blitt fortalt at IB-elever i Norge kommer dårligere ut fra denne konverteringsordningen enn det elever med tilsvarende prestasjonsnivåer i våre nordiske naboland gjør.
Det er stor uro knyttet til hva den nye ordningen vil bety for fremtiden for norske IB-elever og de norske IB-linjene.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Søkere til universiteter og høyskoler skal bli behandlet så likt og rettferdig som mulig. For at søkere med vitnemål/diplom fra andre skolesystem/land enn norsk videregående skole skal kunne konkurrere på like fot i opptaket til høyere utdanning med sine karakterer, sammen med de som søker med vitnemål fra norsk videregående opplæring, må karakterene regnes om til norsk karakterskala (med beståtte karakterer fra 2 til 6). I 2010 fikk Samordna opptak (SO) myndighet fra Kunnskapsdepartementet til å utarbeide slike tabeller, med unntak for fransk baccalauréat og International Baccalaureate (IB). I 2019 ble myndigheten til å lage omregningstabeller for disse også overført til Samordna opptak. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter i dag tjenesten Samordna opptak og har ansvaret for å vedlikeholde og oppdatere over 100 omregningstabellene som benyttes i opptaket.
Omregninger blir i dag gjennomført ved å sammenligne offisiell statistikk for gjennomsnittskarakterer på vitnemål fra norsk videregående skole, med tilsvarende statistikk fra den videregående skolen i et annet land eller utdanningssystem, der slik statistikk er tilgjengelig. HK-dir bruker i arbeidet en statistisk metode som de har rådført seg om med Norsk Regnesentral. HK-dir har utarbeidet den nye IB-tabellen ved å bruke denne metoden. Data for gjennomsnittskarakterer fra IB er overlevert HK-dir av den internasjonale stiftelsen IB og dette er statistisk sammenlignet med karaktergjennomsnitt fra vitnemål for studiespesialiserende utdanningsprogram i norsk videregående skole. HK-dir gjør ikke subjektive vurderinger i dette arbeidet, men baserer seg på en objektiv statistisk metode.
Sverige og Danmark bruker også lignende omregningstabeller i sine opptak til høyere utdanning for elever med IB-utdanning. Disse landene la om sine IB-tabeller til å være basert på statistikk for flere år siden, for å oppnå mer rettferdig omregning. Det er ikke rapportert om færre elever på IB i disse landene etter at ny omregning ble tatt i bruk.
Ny tabell for IB ble kunngjort på nettsidene til Samordna opptak i desember 2022 med informasjon om at den skulle tre i kraft for opptaket til studieåret 2025-2026. Jeg har blitt informert om at HK-dir gjorde IB-miljøet kjent med at tabellen ble kunngjort og at direktoratet gjennomførte et møte med representanter/rektorer for norske IB-skoler (NIBS). Den13. juni 2023 hadde daværende politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet et møte med NIBS og Abelia om den nye tabellen. Tabellen ble, sammen med andre tabellene, lagt til som et vedlegg til forskrift om opptak til høgare utdanning (opptaksforskriften) i departementets høring fra juni til september i 2023. Det var flere høringssvar som omhandlet IB-tabellen fra både rektorer, foreldre og IB-elever.
Representanten Gulati spør om IB-elever kommer dårligere ut med den nye tabellen. Den forrige tabellen for IB ble utarbeidet av en arbeidsgruppe på 90-tallet. Tabellen var ikke utarbeidet på bakgrunn av et statistisk materiale, som er tilfelle med alle dagens tabeller. HK-dir har redegjort for Kunnskapsdepartementet at den forrige IB-tabellen har gitt disse elevene klare fordeler i opptaket hvert år. Tall fra HK-dir fra opptaket i 2024 viser for eksempel at antall IB-søkere som ble omregnet til å ha et karaktergjennomsnitt på 6,0 (høyeste karaktergjennomsnitt i norsk skole) var 30 ganger høyere enn for søkere med vitnemål fra norsk videregående skole. Det er svært lite sannsynlig at det er så stor forskjell på de to elevpopulasjonene. Det vil alltid være mulig å argumentere for at noen skoler er bedre enn andre, både innenfor det norske skolesystemet og i sammenligning med utenlandske skolesystem. Jeg mener det er viktig at opptakssystemet behandler alle mest mulig likt og ser det som rettferdig at alle søkere blir vurdert objektivt ut fra de karakterene de har oppnådd etter en fullført videregående opplæring.
Omregningstabeller er ikke en devaluering av noen søkere sine kvalifikasjoner, men en objektiv statistisk metode for å gjøre konkurransen om studieplasser mest mulig rettferdig. Kampen om studieplassene i høyere utdanning er et nullsumspill. Hvis noen søkere får en fordel, vil det bety at andre søkere får en ulempe. Det ønsker jeg å unngå. Jeg mener vi er tjent med et poengsystem som er forutsigbart og etterprøvbart. Jeg vil nå sende det nye omregningssystemet på høring, og invitere berørte parter både i og utenfor IB-systemet til å komme med innspill. Det innebærer at endringene utsettes ett år, til opptaket i 2026.