Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:1038 (2024-2025)
Innlevert: 02.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 10.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringens nye strømstøttepakke ser ut til å svekke insentivene for energieffektivisering.
Mener statsråden at det fortsatt er mulig å nå målet vedtatt av Stortinget i juni 2024 om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh i 2030 sammenlignet med 2015, og hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å motvirke negativ effektiviseringseffekt av strømstøttepakken?

Begrunnelse

NVE oversendte til departementet februar 2024 en utredning med vurdering av målet om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030. I denne utredningen skriver NVE at dette målet er ambisiøst, men mulig. NVE skriver videre at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som ligger i vedtatt politikk. En analyse fra NVE i 2024 viser at med eksisterende virkemidler vil strømforbruket ved utgangen av oktober 2024 ha økt med 1,5 TWh sammenlignet med 2023. Energieffektivisering har altså til da ikke vært utpreget effektivt. Ved utgangen av 2024 var strømforbruket i bygg tilbake på omtrent samme nivå som i 2015. Regjeringens nye strømstøttepakke, lansert 31 januar 2025, kan potensielt svekke insentivene for energieffektivisering ytterligere. Altså et virkemiddel som gir stikk motsatt effekt av det NVE har etterlyst. Det er viktig å få avklart om regjeringen er enig i at dette vil være effekten av den nye strømstøttepakken, og hva man i så falle vil gjøre for å motvirke svekkelsen av energisparing.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømsparing og energieffektivisering er viktig og regjeringens mål for energieffektivisering ligger fast. Jeg er trygg på at folk fortsatt vil ta gode energivalg i årene som kommer, og jobber aktivt for å legge til rette for dette. Regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. Høsten 2023 la regjeringen frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet i bygg. I 2025 har regjeringen bevilget 1,1 mrd. kroner til energitiltak i boliger, gjennom Enova og Husbanken. Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av det som gikk til energieffektivisering i bygg under Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode.
Isolert sett trekker fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene, som kan svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt. Husholdningene kan også spare utgifter til både strøm og nettleie ved å redusere strømbruken, uavhengig av om man velger Norgespris eller fortsetter med dagens strømstønadsordning. Effekttariffene i nettleien vil også fortsatt gi insentiver til å spre forbruket utover døgnet. For de fleste vil det fortsatt kunne være lurt å lade elbilen om natten.
Virkninger på strømsparing og energieffektivisering vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm. Departementet utreder nå den nærmere innretningen av ordningen. Forslaget til innretning vil bli sendt på offentlig høring før det legges frem for Stortinget.