Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1030 (2024-2025)
Innlevert: 31.01.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 10.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hva er statsrådens tanker om at Net-Zero Industry Act, Critical Raw Material Act og Fornybardirektivet av 2018 har det til felles at konsesjonsbehandling kan bli gjenstand for tolkning av EFTA-domstolen og at Norge må følge rettspraksis fra EU-domstolen?

Begrunnelse

Viser til sak i E24 31.01.25 om at Regjeringen planlegger å innføre Net-Zero Industry Act (NZIA) og Critical Raw Materials Act (CRMA) i EØS-avtalen. Dette reiser en rekke spørsmål og bekymringer knyttet til EØS-avtalens virkeområde både substansielt og geografisk, samt konflikt med Grunnlovens bestemmelser om lover med tilbakevirkende kraft og kostnadsfordeling mellom stat og industri, samt handlingsregelen. En rekke høringsinstanser har løftet disse problemstillingene.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Jeg vil starte med å fremheve at regjeringen støtter EUs ambisjon om å styrke en grønn og digital industriell omstilling i Europa. Det er i denne sammenheng viktig å sikre norsk og europeisk tilgang til kritiske råvarer og nullutslippsteknologi, slik CRMA og NZIA skal legge til rette for.
Regjeringen har over tid arbeidet med vurderinger knyttet til spørsmålet om å innlemme CRMA, NZIA og fornybardirektivet av 2018 i EØS-avtalen. Jeg understreker at en eventuell
innlemmelse av disse rettsaktene ikke vil påvirke norske myndigheters mulighet til å tildele eller avslå konsesjoner. Det EFTA-domstolen eventuelt skal fortolke vil være innholdet i de prosessuelle kravene til tillatelsesprosessene. Disse kravene vil måtte tolkes i samsvar med EØS-komitéens vedtak, og vilkårene som vil ligge til grunn for dette.
Jeg vil minne om at dette ikke er noe nytt; EFTA-domstolen har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, kunnet gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler. Det følger også av EØS-avtalen at den skal tolkes i samsvar med relevante avgjørelser fra EU-domstolen. Dette har altså vært situasjonen i tretti år, og vil også gjelde for de rettsaktene som representanten viser til, om disse skulle innlemmes i EØS-avtalen.
Jeg vil i den forbindelse fremheve at EFTA-domstolens kompetanse anses å utgjøre en garanti for rettssikkerhet og rettsensartethet under EØS-avtalen, for både myndigheter, virksomheter, organisasjoner og privatpersoner.