Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1023 (2024-2025)
Innlevert: 31.01.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Mener statsråden at det er greit at skoleeiere av økonomiske årsaker legger ned grunnskoler hvor konsekvensen er en betydelig lenger reisevei for elever?

Begrunnelse

Skolenedleggelser betyr for mange elever en lengre reisevei eller at de må flytte hjemmefra for å fortsette sitt skoleløp. Begrunnelsen for slike skolenedleggelser knytter seg ofte til økonomien til kommune/fylke eller et politisk ønske for skolestruktur med mål om sentralisering. Opplæringsloven slår fast at alle elever skal ha tilgang på en nærskole. For mange elever innebærer svekkelsen av skoletilbud at det blir en lang reisevei til en ny skole eller at elever må flytte hjemmefra. Det kan få konsekvenser for læringsmiljø, trivsel og elevenes muligheter til å ta del i fritidsaktiviteter.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Det er kommunen som har ansvar for grunnskoletilbudet for sine innbyggere, inkludert skolestruktur. Det er både min klare forventning og inntrykk at kommunene jobber for å et best mulig grunnskoletilbud til sine innbyggere, at lokale folkevalgte tar beslutninger om skolestruktur på stort alvor og at ingen tar lett på beslutninger om å legge ned en skole
Jeg mener det er riktig at beslutninger om skolestruktur tas av lokale folkevalgte, som har best forutsetninger for å ta gode beslutninger for sitt lokalsamfunn. De lokale folkevalgte skal balansere mange hensyn når de fatter sine beslutninger om skolestrukturen i sin kommune. Dette dreier seg blant annet om hvordan de kan gi elever i hele kommunen et godt læringsmiljø både faglig og sosialt, at man klarer å rekruttere kvalifiserte lærere, hvilke belastning reisevei innebærer for elevene og hvordan de forvalter de samlede inntektene kommunen har til å gi alle innbyggere et best mulig samlet velferdstilbud. Staten skal ikke overprøve kommunenes skjønn i saker om skolestruktur, utover eventuell forespørsel om å foreta lovlighetskontroll av fattede vedtak etter kommuneloven.
Regjeringen er kjent med at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner og fylkeskommuner, med økte kostnader til flere tjenesteområder. Regjeringen foreslo derfor i høst en vesentlig økning i bevilgningene til kommunene. På bakgrunn av dette har vi i statsbudsjettet for 2025 samlet sett økt inntektsveksten til kommuner og fylkeskommuner med i alt 13 milliarder kroner. Disse pengene kommer i tillegg til at vi i 2024 økte bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner med 5 milliarder kroner.
Samtidig krever den økonomiske situasjonen at kommuner og fylkeskommuner styrer økonomien sin på en god måte og gjør kloke prioriteringer. Jeg har tillit til at kommunene tar beslutninger som er gode for innbyggerne.