Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1015 (2024-2025)
Innlevert: 31.01.2025
Sendt: 31.01.2025
Besvart: 10.02.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvor mange ganger har Norge benyttet seg av muligheten til å henvise personer som har søkt beskyttelse i Norge til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet, og hvor mange personer er det som er her, men som har kommet via trygge land utenfor Europa?

Begrunnelse

Statsråden har i sitt svarbrev i forbindelse med behandling av Dokument 8:41 S (2024-2025) - Representantforslag om at Norge skal vurdere å tre inn i Storbritannias migrasjonsavtale med Rwanda skrevet følgende:

"Norge benytter allerede i dag muligheten til å henvise personer som har søkt beskyttelse i Norge til trygge land utenfor Europa, dersom de har kommet til Norge via dette landet. Adgangen til å kunne henvise asylsøkere til trygge tredjeland, er i norsk lovverk regulert i utlendingsloven § 32. Praksis knyttet til denne bestemmelsen ble vurdert i 2022, og 2. februar 2022 klargjorde departementet gjennom en instruks til UDI, GI-2/2022, at det etter en konkret og individuell vurdering kan henvises til tredjeland så sant søkeren ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser."

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Muligheten til å henvise til trygge land utenfor Europa er en viktig mekanisme for å avlaste asylsystemet, samtidig som våre folkerettslige forpliktelser ivaretas.
I henhold til Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til UDI, skal UDI i årsrapporten rapportere på hvor mange vedtak som er truffet etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d, samt hvilke land det ev. er henvist til. Årsrapporten for 2024 vil departementet først motta i slutten av februar.
UDI har imidlertid kunnet opplyse at de siden 2023 har nektet realitetsbehandling av asylsøknader og henvist søkeren til land utenfor Schengenområdet i rundt 20 saker. Det er viktig å merke seg at UDI ikke opererer med en fast liste over hvilke land som anses som «trygge». Hvorvidt et land anses som trygt må vurderes konkret i hver sak ut fra forholdene i det aktuelle landet sammenholdt med søkerens individuelle situasjon.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mange asylsøkere som er her og som har kommet hit «via trygge land utenfor Europa», opplyser UDI at det ikke er mulig å hente ut slik statistikk. Selv om mulighetene for å benytte seg av utlendingsloven § 32 (1) d blir vurdert i aktuelle saker, blir det ikke registrert strukturerte data om dette i hver enkelt asylsak. Videre har UDI som nevnt ikke en fast liste over hvilke land som er identifisert som trygge for alle. Dette gjør at det heller ikke er mulig å svare på hvor mange dette er.